Gavelykke

I dag har jeg vært på shopping flere ganger i løpet av dagen. Det toppet seg på IKEA. Der er mennesker ganske slitsomme. De var mange og skulle ha hele verden. I hurtigkassen hadde de åpnet for flere enn 6 ting og DET er da ikke noe sjakktrekk i disse tider? Ikke for dem som har mindre i alle fall. Sånne som oss.

Da vi hadde kommet så langt var kontoen min tom. Det var en merkelig følelse. Jeg vandret rundt på IKEA uten en eneste krone på kortet mitt. Egentlig var det ganske befriende. Jeg KUNNE ikke falle for noen som helst fristelse. Fristelsen hadde jeg nemlig falt for i en annen butikk. Ingenting er som å gå på gaveshopping når gavene man finner plutselig blir til en selv! Ganske fantastisk! Jeg måtte låne penger av min førstefødte for å ha råd til alt jeg skulle ha. Jeg tror hun likte det. At HUN måtte hjelpe meg med penger.

Innimellom slagene på Indiska- hadde min svigersønn funnet en fantastisk gave til sin kjære. Da meg og den yngste kom hjem, fortalte jeg henne hva det var. Hun LOVET at hun ikke skulle si det. Da kom jeg på en historie fra da min bror og jeg var liten.

Når julegavepakkingen stod for døren ble vi alltid sendt en og en inn på soverommet der vi måtte sitte slik at vi ikke kunne se hva som ble pakket inn. Det hele var uhyrlig spennende. Man ønsket seg røntgensyn og klarte knapt sitte stille mens det pågikk. Da min pakke var ferdigpakket spratt min bror inn på rommet. Han hoppet opp og ned og lyste i øynene. "Jeg får ikke lov å si til deg at du får en Rosa Panter i julepresang av oss" Ganske søt var han. Sprekkeferdig av forventninger og glede over denne fantastisk gaven jeg skulle få. Jeg husker den ennå godt. Pink Panther med streng i kroppen som kunne vris alle veier. Akkurat slike ting liker jeg med julegaver. Når gleden over å gi og få er så ekte og fin og ikke et resultat av at man MÅ eller BURDE. Jeg lengter litt tilbake til akkurat det.