Gaveskrik

Panikken har vel ikke tatt meg helt. Likevel tvang jeg meg selv ut på en slags juleshopping for noen timer siden. Jeg forsøkte virkelig å finne gleden i å lete etter søte gaver. Sorry, altså. Det ER ikke så lett? Det finnes usannsynlig mye tull man KAN kjøpe. Som en egen kutte-stilker-på-rosene-kniv. DET er meget nødvendig. Jeg kjenner jeg blir helt kvalm av hele greien. Til slutt fikk jeg summet meg nok til å kjøpe noe jeg selv hadde blitt glad for. Det pleier nemlig å funke. Lettet over at jeg var ferdig med det lille jeg hadde bestemt meg for, tok jeg den røde bilen under armen og trasket hjem.

Da jeg åpnet døren innså jeg at det måtte gjøres noe. Rydding må innimellom til. Enten det- eller at jeg kunne ringe politiet og fortelle om innbrudd og vandalisme. Jeg bestemte meg for ryddingen. Motet var påskrudd og armene oppbrettet. Oppvaskmaskinen ble satt på og det var vel kanskje det. Rundt meg krydde det plutselig av ting som ropte på meg. "Pakk meg inn! Pakk meg inn!" Sånt mas takler jeg dårlig. Det førte til pakking i timer. Nå er de helt stille og fornøyde. Pakkeren er ikke fullt så fornøyd. Hun må nemlig sove om ikke så altfor lenge. Dette skulle være  historien om den store effektive ryddingen på en mandag. Kun 5 dager igjen til jul. Sukk