På denne første dagen i desember har jeg laget fløtekarameller. Det var ikke så vanskelig. Ganske fornøyd reiste jeg på nevøbesøk da karamellene skulle stivne. Helt overbevist om at karamellaging var min nye greie. Det varte ikke så lenge. Karamellene er kvalmende gode, det skal ikke stå på det. Problemet var bare at papiret jeg skulle ha rundt på ingen måte ville det. Jeg har prøvd cellofan, aluminiumfolie og til slutt bakepapir. Drømmen om blanke fine karameller forduftet ganske fort og jeg tror kanskje ikke karamellaging er den nye greien min likevel.
Jeg tenkte de skulle se sånn ut. Det gjør de ikke. Så sier vi ikke noe mer om det... |
Som helt fersk helgemamma med en kjæreste som er i det o store utland måtte den eldste avleggeren pent holde moren med selskap denne helgen. Det skal sies at jeg HAR sagt at hun ikke trenger å være med sin gamle mor hvis hun hadde andre spennende ting å finne på. Hun ville likevel tilbringe tid med den gamle og det settes selvfølgelig stor pris på. Sammen har vi slåss mot klissete karameller og gravd frem julekasser fra loftet. Sammen dro vi på nevøbesøk i den lille røde bilen. Nevøen blir like fortvilet hver eneste gang han ser tanten. Det ser rett og slett ut som han forstår at jeg kommer til å henge rundt ham i årevis og at han slettest ikke er komfortabel med akkurat den tanken. Tårene triller og smilet kommer først frem igjen om jeg er på et par meters avstand.
Av den grunn måtte jeg finne på andre ting på besøk. Så nå er jeg takket være min svigerinne hårfin og klar for julen. Desember er her og adventskalenderbloggingen er i gang. Klarer jeg det i år også?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar