3. desember: Julesvetterier

Jeg blir helt svett av juledill og juledall på jobb. Du kan selv prøve å hjelpe til med å tove ullepler samtidig som du skal instruere ca tusen, eller i alle fall 20 elever i andre aktiviteter. Når det da oppstår konflinkter og tårer spruter utover både ull og fargeleggingsoppgaver tror jeg at flere enn meg kunne tenk seg et aldri så lite hull i bakken. Bare sånn at man kan hvile seg bittelitt før man må stille stormer og tørke tårer. Sånn er det ikke. Man må pent tørke grønnsåpen av fingrene og ta seg av både den ene, den andre og den tredje greien som dukker opp.

Det har seg nemlig sånn at jeg slett ikke er skapt for håndarbeidsaktivitetene man må gjennomføre i julestria. Jeg prøver febrilsk å tilegne meg gode triks og tips fra kollegaer, men innrømmer glatt at jeg er ubrukelig. I alle fall nesten ubrukelig. Heldigvis mener jeg at det ER elevene som selv skal lage produktene sine. Om de er litt skakke og kanskje ikke ser helt ut som det var tenkt- så er det i alle fall DEM som har laget tingene. Nesten. Seksåringer kan nemlig ikke sy i tråderog blader på ullepler. Sånt må næsten læreren gjøre. Så dermed har vi det gående. Jeg blir nok god til slutt. Det er ganske utrolig hvor mye man faktisk lærer seg som lærer.

Etter jobb i dag var det jammen enda mer julerier som ventet. Den yngste frøkenen min har vært her og skapt julestemning ved hjelp av julemusikk, pekkerkakelukt i huset og juleengler pent plassert utover. Når jeg kjenner etter gleder jeg meg veldig til denne julen. Det gir meg mer enn nok motivasjon til å fikse både ullepler og andre håndarbeidsaktiviteter som jeg vet venter på meg i tonnevis de nærmeste ukene. Denne julen BLIR nemlig meget bra!

Bildet kommer fra Ugleloftet