10. desember: Forvirret

I går måtte jeg spørre en god kollega om det var noe galt. Hun så litt ut som en forvirret og oppgitt frøken som hadde måttet gjøre ting hun på ingen måte var spesielt begeistret for. Det var ikke noe galt. Greien var at hun hadde forsovet seg og dermed fått hele dagen ute av sitt vante lage. Jeg forstår følelsen, men konkluderte fort med at forsoving driver jeg IKKE med. Min gode kollega er ikke akkurat noen ekspert selv. Hun husker faktisk bare en eneste forsovingsepisode som hadde funnet sted for så mye som 25 år siden.

I dag våknet jeg og innså at jeg faktisk hadde klart kunststykket selv! Jeg våknet fem minutter etter jeg egentlig skulle ha kjørt og rakk ingen av morgenritualene jeg helt tydelig har. Dermed var det jeg som var den forvirrede i dag. Jeg rakk heldigvis undervisningen slik at jeg ikke forvirret 20 seksåringer med å ikke dukke opp. Dagen har etter det oppført seg litt merkelig og ført til at jeg føler jeg er for sen til alt jeg har skullet. Nå må jeg igjen løpe ut døren, denne gangen IKKE for sent. Håper jeg finner igjen rytmen på dagen på øving til julekonsert!