Det er dagen før dagen og det ser endelig ut som at alt skal bli ferdig til selve dagen. Jeg har skrelt poteter og kålrabi til den store pappmedaljen og kjenner at jeg er takknemlig. Takknemlig for at nye bånd blir knyttet på tvers av nye familier. Familier som jeg har stor interesse for at skal kunne virke sammen.
Skrellingen av ingrediensene til julemiddagen er alltid fine stunder der man kan prate eller tenke på ting som har vært og ting som skal komme. Det er noe rent og stille over denne forberedingen til denne høytideligheten. Jeg liker den og gleder meg stort til morgendagen!