18. desember: Klissete julemusikk og perfekte julehjem

Julegavene er ferdig pakket.  I går holdt jeg på å spy av hele greien. Tenkte at jeg aldri ble ferdig. Ble kvalm av alle dem som satt rundt i alle de nydelige julehjemmene og var perfekte. For det er jo alle. De er rene og blanke og rolige og har alt under kontroll. De pakker alle gavene kreativt inn og hører på klissete julemusikk. De har alltid nok julepapir og nok julegavelapper. De vet alltid hva de skal skrive på kortene.

Jeg ble bare surere og surere og vurderte sterkt å gi blaffen i hele julen.

Jeg er ikke helt sikkert på hva det var. Kanskje det hjalp at jeg spiste middag? Eller kanskje det at jeg trakk et ekstra dypt pust ned i magen og bare satte i gang prosessen? På et eller annet tidspunkt satt jeg i alle fall med skikkelig klissete julemusikk og sang for full hals. Helt alene. Det veldige uoverkommelige tårnet med gaver som skulle pakkes inn forsvant litt etter litt. Jeg hadde nok papir. Nok merkelapper. Jeg var kreativ nok og visste godt hva som skulle stå på kortene. Jeg måtte le høyt av meg selv. 

Det blir visst jul likevel!