20. desember: Året som ikke ble som det skulle

Da jeg satte mitt første mål 1. januar visste jeg ennå ikke hva som skulle møte meg i året som kom. Heldigvis vet man ikke sånt. Når nære familemedlemmer dør, kjærester fordufter og barn blir alvorlig syke - kjenner man det i hele seg. Hjertet knuses og systemene i kroppen driver med rare ting. Lenge.
Året som jeg virkelig trodde skulle bli mitt beste tok pusten fra meg.

For å få pusten igjen må man jobbe. De 60 turene som var mitt opprinnelige mål ble unnagjort relativt raskt. Det var min terapi. Å nå en fjelltopp er det beste jeg kan gjøre for meg selv når de vanskelige tankene kriger. Det blir fredeligere og mer oversiktlig. Uansett hvordan humøret er før en tur er det alltid bedre etter.

I dag er jeg fornøyd med at jeg har nådd målet mitt. 120 fjelltopper på ett år. Gjennomsnittlig er det en tur hver tredje dag. Det er ikke noen verdensrekord, men for meg er det mer enn godt nok! Jeg er skrekkelig stolt av meg selv i dag. Takk til alle som har vært med. Takk for gode samtaler og strålende turer. Har ikke helt bestemt meg for hva mitt neste mål blir, men vet at fjelltoppene i alle fall har sin plass der og. Den mentale gevinsten av å nå en fjelltopp kan ikke måles med noe annet!

Spruddel på toppen hørte med.
Innkjøpt av verdens beste venninne
både på land og i vann! Eller på fjell.
Alt ettersom.
Takk!