tirsdag 24. desember 2013

24. desember: Julaften

Så er vi her. Det er julekveld og roen har senket seg i de aller fleste hjem. Noen holder allerede på med middagen. Forventningene stiger sammen med stemningen og kinn blir rødere og rødere. Middagen varer i en hel evighet og når man endelig er ferdig tar det alltid litt tid før gavene kan åpnes.

I år er det ingen barn her hos oss. Derfor har mitt eldste, nå voksne, frø og jeg vært på julegrøt hos tre av den sorten. Den yngste brydde seg på ingen måte om julen så han var i grunnen helt lik i barneblikket som ellers. De to storesøstrene var mer julete og ville så raskt som mulig kle seg i finstasen og vente på julen. Der var juleblikket meget mer tilstede enn hos minimennesket. De røde kinnene var ikke kommet helt før vi gikk, men jeg regner med at de har kommet nå.

Savnet etter mamma dukker alltid opp på denne dagen. Litt ekstra i dag da vi besøkte minimennesket som er hennes eneste guttebarnebarn. Sånn er det bare. Vi må ta vare på hverandre. Vi vet aldri når vi ikke er her mer.

Jeg har fått en snap fra min fine onkel. Bilde av graven til mamma. Ferdig pyntet med lys og klar for julefeiring. Når mamma er klar er jeg det også. Nå er skuldrene nede, maten på kok og stearinlysene tent. Snart kommer supermannen min hjem og når jeg er ferdig å skrive kan den eldste datteren min endelig ta av seg munnkurven og prate i vei. Takk til alle som har fulgt meg. Ønsker dere alle en vakker julekveld. Det skal jeg ha! God jul!


2 kommentarer:

  1. Vakre Christina! Takk for en fin desemberreise. Du rører meg med dine ordspill og din vinkling. Minimenneske... Så vakkert ord! Håper at julen er god og at du bare nyter!

    SvarSlett
  2. Takk, fine du! Julen er meget god. Jeg føler meg heldig hver eneste dag! Gleder meg til å se deg igjen :-)

    SvarSlett