Det har fungert relativt greit. Med planleggingen får man det aller meste til har jeg funnet ut. Jeg var superpakker og kastet alt opp i bagen på null tid. Følte meg ganske effektiv og nærmest jublet da vi faktisk satt i den lille røde bilen rett før syv. Vi rakk akkurat ikke bussen som skulle ta med spiren til skolen sin. Litt misfornøyd med akkurat det mens jeg kjørte henne dit hun skulle. Den gode tiden min holdt på å renne ut og frokosten med en pustepausen før virvelvindene kommer og drar meg med i dagen så kortere og kortere ut.
Jeg var først på skolen. Låste opp til melkemannen. Trodde jeg. Låste så opp til melkemannen en gang til. Nøklene forsvant og jeg måtte for tredje gang ut den samme døren for å se om det kunne hende de hang der og glodde.
De dinglet og gliste fra øre til øre og lo godt da jeg dro dem ut av låsen.
Jeg økte tempoet og tenkte at jeg bare måtte hive meg rett i dusjen. De jeg skulle til å kle av meg skjønte jeg at noe var som det ikke skulle. Øynene beveget seg febrilsk rundt i hele garderoben. Bagen min var ikke der. Hadde jeg hatt den i hånden da jeg kom inn? Jeg måtte atter en gang ut døren og bak i bilen for å sjekke. Hadde jeg lagt den igjen der?
Slukøret, molefonken og ørlittegranne sjokket kom jeg inn igjen. Jeg hadde glemt hele bagen hjemme i gangen. Der stod jeg. Skitten, usminket og ubørstet.
Jeg innså kjapt at noe kjøring hjem etter ting og tang var helt uaktuelt. Jeg bor på andre siden av jordkloden og ville ikke rukket det på noen måte. Jeg måtte bare tåle det. En hel dag uten maskara.
Jeg kjente litt på det. Aksepterte det nesten før jeg ombestemte meg helt og sendte en melding til en av lærerne som bor kun noen fylker unna. Hun reddet meg med deodorant, maskara og hårbørste. Så om jeg ikke ble helt ren hadde jeg i det minste en artig fortelling å fortelle elevene i løpet av dagen og det MED maskara på.
Hurra for fine superhelter som stiller opp for hverandre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar