tirsdag 18. februar 2020

Vanedyr?

I dag stod jeg opp med mål om å teste ut en ny time på treningssenteret. Jeg går rundt her på jorden og antar at jeg er fleksibel og åpen for stadige forandringer, men kjenner at det faktisk er mulig at dette er noe jeg håper at jeg er mer enn jeg faktisk virkelig er.

I dag var i alle fall dagen for å teste ut noe nytt og jeg kjente sommerfuggelelefanter trampe og blafre i magen. Kanskje jeg egentlig ikke var helt i form? Kanskje jeg skulle ta det litt rolig? Sykle litt og trene litt vekter i steden? Tankene var mange og slitsomme. Jeg måtte skjære igjennom. Svensson skulle uansett løpe på den løpetimen, uansett hvor vondt i viljen det gjorde.

Jeg kvinnet meg opp og sa nervøst fra i skranken om at jeg var fersking på denne timen. De trygget meg  og sa at dette ville gå helt fint. Jeg tenkte med meg selv at nå er det uansett for seint å snu. Nå vet de til og med at jeg har billett til timen. Ingen vei tilbake.

På vei inn i garderoben ble jeg fryktelig forvirret. Utenfor herregarderoben stod det et skilt: "Damegarderobe." De hadde av en eller annen grunn byttet garderober for dagen. Dette ble mye for Svensson. Kunne det være en aprilspøk? Skjult kamera?


Jeg listet meg inn og ble møtt av damer i alle varianter. Det måtte være riktig . Jeg fant frem sko og gjorde meg klar. Da jeg skulle gå ut hadde jeg glemt hvor jeg gikk inn. Rimelig forvirret klarte jeg til slutt å finne veien ut. Da måtte jeg le høyt. (Det skulle til mitt forsvar vise seg at jeg ikke var alene om å ikke finne veien ut. Det viste enkle studier da timen var over og jeg trengte en pust i bakken.)

Timen ble gjennomført. Jeg fant veien lett ut av garderoben ved andre forsøk. Jeg innser for et vanvittig vanedyr jeg er og har tenkt å bruke resten av vinterferien til å bryte flere mønstre. Nå venter kafé alene i Oslo.



                            Ha en fin dag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar