mandag 2. mars 2015

Det spirer!

Etter å ha puttet lykkepiller i svart jord har jeg ventet. Ventet og ventet. Jeg er klar over at det ikke engang har gått en uke siden jeg plantet frøene. Likevel ville jeg veldig gjerne at de skulle komme opp av jorden fort og med en gang.

Det har ikke vært noe tegn til liv. Jorden har vært svart og uansett hva jeg har sagt har frøene bare lagt helt i ro nedi der. De har ikke sagt et eneste pip eller vist at de overhodet var interessert i å bli skapt om til noe annet enn det de allerede var. Helt til i dag.

Da jeg våknet så jeg plutselig at de så sånn ut:



Dere tenker kanskje at dere ikke ser noe? Det var bare en bitteliten spire som hadde startet veien mot lyset. Neste usynlig, men ikke helt! Jeg ble meget begeistret og gransket de andre begrene. Flere av frøene var på gang. Etter en tur på jobben så de sånn ut:


Plutselig var alle tre frøene i det ene begeret på full fart frem her i livet. Det går så fort at jeg nesten kan se hvordan de retter seg ut og strekker seg opp. Jeg pakket dem inn i plasten igjen og gav dem noen timer for seg selv. Neste gang jeg tittet på dem så de sånn ut:



Jeg er imponert og gleder meg til fortsettelsen. Det kjennes godt å hjelpe til med å skape liv. Frøene ER definitivt lykkepiller på høyt plan!