lørdag 21. juni 2014

No vil eg færra te Mexico!

Det er første dagen i avspaseringen. Om åtte dager er jeg i Spania. I går traff jeg hundrevis av fine lærere som også liker å holde tradisjonen om sosialt lag den siste skoledagen ved like. Livet er fint og solen skinner. 

En tur på senteret hører til på en lørdag. De har de siste tre dagene hatt Tax Free-dager. En kampanje som jeg i grunnen tror de som jobber der har synes har vært vel så festlig som kundene. De har kledd seg ut og representerer ulike land. Butikkene har vært gater og man har fått utdelt et helt eget senterpass som kunne stemples i de ulike butikkene. Fikk du stempel i alle rutene, kunne du bli med i trekning av gavekort. Det har vært grillfest og de har servert kake. Det har vært musikkinnslag og dansing. Koffertløftingskonkurranse og smilende arbeidere.

Jeg driver ikke med så mye henging på senteret, men har fått med meg litt og synes meksikanerne på Jysk var spesielt fine. Med store sombreroer og ponchoer fulle av farger. Det var akkurat et slik kostyme jeg var på jakt etter. Mexico er nemlig temaet på sommerens søskenbarnfestival. Inni hodet mitt har jeg forestilt meg kjæresten til min kusine med stor sombrero og akkurat en sånn poncho. Han skal spille gitar eller ukulele og ha en stor svart bart. Siden dette bilde har dukket opp helt fra planleggingen og jeg selvsagt har snakket altfor mye om det, ble det plutselig mitt oppdrag å finne akkurat en sånn.

Den yngste frøkenen min ristet litt på hodet da jeg strente inn på Jysk og spurte om hva de skulle gjøre med disse fargesprakende plaggene når de var ferdige med dem. Jeg fortalte om søskenbarnfestivalen og at de hadde passet perfekt. Den ene meksikaneren gikk ut og lette etter flere og kom jammen tilbake med to tepper som var rullet sammen. Flaks! Jeg spurte hva han ville ha for dem. Han ville ikke ha noe som helst! Teppene var visst feilvare og kunne ikke selges. Jeg ble så glad at jeg måtte gi hele meksikaneren en stor klem. Takk Jysk! 





 

søndag 15. juni 2014

Hurra for Korall!


                                                                                                   Foto: Silje Tveitnes

Jeg stod der midt på scenen i Grieghallen og kunne plutselig ikke føle beina mine helt. Et øyeblikk trodde jeg at det var nervøsitet som hadde flyttet inn, men avkreftet det i det samme tanken slo ned i meg. Jeg ble overveldet av denne følelsen som la seg i hele meg og jeg forstod at NÅ er jeg der. I musikken. Energien var så sterk at jeg nesten lurer på om man kunne se den.  Da vi gikk av scenen dirret jeg i hele kroppen.

Vi meldte oss på i to klasser i korkonkurransen  Syng for oss og har øvd opp og ned og i mente i hele vår. Det har ikke bare vært gøy. Umulige tekster og vanskelige stemmer er ikke alltid så enkelt å få med seg. Jeg har pugget og sunget inn min egen stemme. Lyttet til lydfiler, lest noter og pugget litt til. Tror nesten latinske tekster renner ut ørene om natten. Uansett. Når det ender opp i slike musikalske opplevelser som jeg hadde i går er det virkelig verdt all tid jeg har brukt. Når ting endelig sitter og vi lever oss inn i tekster og toner. Når notene er borte og vi jobber med det vi virkelig ønsker å jobbe med. Når all frustrasjon, kjefting og terping er historie. Når man mister seg selv i musikken og bare er. Da er det virkelig, virkelig verdt det .Å få være del av et sånt kor som gir meg sånne opplevelser gjør meg lykkelig.

Bilde: Yes!! Vi vant begge klassene vi deltok i. Korall er glad 󾌰

Jeg klarte ikke oppføre meg da andreplassen ble lest opp og jeg skjønte at vi hadde vunnet to klasser. Jeg skrek høyt og reiste meg opp. Klarte ikke styre følelsene og hang meg rundt halsen på sidekvinnen. Jublet, klappet og fikk voldsomt mye vann i øynene. Endelig var det vår tur!  Hurra for Korall!


tirsdag 10. juni 2014

Hytteri og hyttera

Denne våren fortsetter å gi hyttevær i hytt og gevær. Bustebu er helt tydelig selskapssyk og lokker til seg familiemedlemmer i alle aldre. Denne helgen var det dekket for tiårsbursdag og biler kom rullende fra både her og der og fylte hyttedrømmen med liv. Jeg elsker det. Blandingen av alle disse menneskene jeg er så glad i. Ulik hver eneste helg. Unger, voksne og tenåringer i bøtter og spann. Det er fint. Det er ekte.  Det å være en av delene i noe slikt er stort for meg. 

Bilde: Årets første utesoving!

På lørdagsnatten sov min kusine og jeg ute med knotten. Vi pleier å gjøre det i løpet av sommeren og noen tradisjoner er absolutt verdt opprettholdelse. Jeg er fremdeles full av knottbitt, men følelsen det gir er verdt endel av dem. 

Bilde: 59/60, 2014. Siste dag på CampBustebu!

Noe annet som gir en ekstraordinær følelse er konkurransen flere av hytteboerne har kastet seg på. Hvem går fortest og hvem går flest ganger opp på Skausnøyi? Kampviljen er stor og aldri har så mange av oss klatret oss opp på denne toppen. Det er rett og slett bare gøy!



Mandagen som føltes minst som søndag om man ikke faktisk må si sommerferie, ble skattejaktdagen. Noen kreative sjeler hadde laget til kart og fikset skatt så de yngste skulle få gleden av en aldri så liten skattejakt.


Vi store barn måtte selvsagt også være med.


 Med både kano og robåt erobret vi skattøya med kart og godt mot.




 Til slutt ble den funnet!


Minimennesker liker helt tydelig miniseigemenn!


Vi padlet oss tilbake til hytten, gikk en tur på fjellet og satte oss i den røde bilen som skulle bringe oss hjem igjen. Før vi kom oss helt hjem var vi innom to frøkner som feiret 7-årsdagen sin. Der befant det seg enda flere deler av slekten. Helgen har vært lang og helgen har vært fin. Det beste er at vi bare er i begynnelsen av sommeren! Hurra!

søndag 1. juni 2014

Gode utfall av impulsive innfall


Da jeg våknet på morgenen på torsdag slo det meg at jeg ikke hadde noen plan for hvordan jeg skulle tilbringe den lange helgen. Det absolutt eneste jeg hadde på tapetet var familietatoveringen klokken 16.00 og utstilling med avgangsstudentkusinen min klokken 19.00 på fredagen. Uten om det var det blankt. For noen kan blankt sikkert være greit. For meg kan det være både det ene og det andre. Jeg kan risikere å bruke all min tid på absolutt ingenting og sulle vekk fine dager på akkurat det. Om jeg tar tak i hele helgen og prøver sånn halvimpulsivt å putte de rette mønstrene på tapetet, kan det bli stor suksess. Denne lange frihelgen ramlet valget på å fylle tapetet med rette og gøye figurer. Så akkurat det har jeg gjort.



Ettermiddagstur på verdens beste hytte kom i boks rett etter at viddetur var avtalt for fredags morgen. På hytten er det alltid godt selskap og treningsturen på fjellet ble også unnagjort. Blid og fornøyd kjørte jeg hjem igjen med den litt slitne røde bilen. Den røde bilen fikk hvile noen timer før vi pakket oss sammen og kjørte til Montana. Der skulle den få stå i fred og ro helt til ettermiddagen. Kjekt med litt forandring i hverdagen! Turen over Vidden var nydelig og det var den kalde ølen som ventet i flere timer på Fløyen også.


Klokken 16.00 var armen min nervøs. Det har vært så veldig lenge til jeg skulle tatovere meg at jeg nesten ikke trodde det kom til å skje. Det gjorde det. Nå har jeg altså et øye på armen. Min fetter har fått sin på foten og nå venter vi i spenning på hvem andre i s(l)ekten som har tenkt å bli merket.



Viser image.jpg

Utstillingen på KIB var strålende. Sånne ting må jeg gå på oftere. Gøye installasjoner og gøye mennesker. Resten av kvelden ble like strålende som resten av dagen og da vi skulle hjem forstod vi alle at vi jaggu skulle være sammen på hytten dagen etter også. Lykke!

Bilde: Frå avgangsutstillingen 2014.

"Demand and destroy"

Foto: Turid Uldal
"Demand and destroy" av Lena Mari Kolås       Foto: Turid Uldal

Resten av helgen er tilbragt på Bustebu. Sol, fjell, latter, godt selskap, bading, unger og voksne, utedo og grilling. I morges satt jeg på berget og pusset tennene i vannkanten mens vinden røsket i bladene over meg og laget den fineste myke sommerlyden. Jeg blir så takknemlig av sånt at jeg bare måtte trekke pusten godt inn og ta vare på det nydelige øyeblikket. Heldigvis er det ikke lenge til neste gang. Neste helg er nemlig planlagt på forhånd og jeg vet at Bustebu tar godt i mot oss også da. Hurra for sommer og hurra for Bustebu!