søndag 15. september 2013

Helgelykke!

Jeg har hatt en meget fin helg. Lørdag tok medaljen med så mye innhold at jeg faktisk klarte å glemme alt jeg hadde handlet på bussen. Det ble litt styrete ettersom jeg hadde invitert viktige gjester på middag og virkelig trengte alt jeg hadde oppi posen som så gjerne ville reise lenger med bussen enn det jeg ville. Alt ordnet seg, heldigvis. Butikkene var åpne lenge nok til at ny mat kom på banen, selv om de veldig viktige middagsgjestene selv måtte stå for akkurat dette.

På lørdag startet min yngste frøken med sin første jobb. Det er ganske stort for en 14-åring. Det er stort for moren også. Da avisene skulle hentes, skulle det vise seg at første dag med lønn skulle bli enklere og mindre slitsom enn først antatt. Avisene var ingen steder. Vi lette høyt og lavt og faktisk litt til siden også. Borte var de. Da vi ringte inn for å gi beskjed fikk vi beklagelse og lovnad om at hun ville få en kompensasjon for det som hadde skjedd. Lettjente lørdagspenger, spør du meg. Lettjente søndagspenger ble det også. Så første jobbehelg er unnagjort uten at hun så mye som har tatt i en avis.

Lørdagen var også den store dagen for elever fra skolen. Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Filharmoniske Orkester og skolen. I denne omgangen var det fire elever som skulle få jobbe sammen med Minken Fosheim, Langhaugen vgs og BFO. Det har vært fantastisk å være med på hele prosessen. Helt fra de fikk utdelt første manuskript- til at de stod på scenen på lørdag. Det lyste ut av øynene på dem da de var ferdige. Ut av mine øyne ramlet det stadig ut andre ting. En av elevene sa at han ELSKET dette. Da måtte jeg si at det er sånne utsagn som gjør at jeg ELSKER å være lærer! Så stolt og så glad. Gleder meg til videre samarbeid og til å gi enda flere elever en slik opplevelse.

Midt oppi alt dette kom en helt ny liten frøken inn i s(l)ekten. Da beskjeden om fødselen tikket inn, dukket det opp enda flere store følelser og øynene ble igjen fulle av rusk som måtte ut. Høy på livet og verden, handlet meg og den yngste middag og tok bussen hjem. Resten av den historien vet dere allerede, men kan føye til at  kvelden var minst like fantastisk som det resten av dagen hadde vært. Da jeg la meg i natt var jeg lykkelig fra innerst til ytterst. Det anbefales. Det er nemlig veldig godt å være lykkelig!




søndag 1. september 2013

Balltull

Hverdagen har ramlet innover meg og innimellom føler jeg meg helt maktesløs av alle ballene jeg ikke klarer å ha i luften samtidig. De ramler ned på helt talentløse tidspunkter og når jeg forsøker å plukke dem opp igjen, ramler en haug med andre ned. I dag tror jeg at jeg mistet alle sammen. Det kjentes i alle fall sånn ut en stund.

Når det skjer og tankene blir for mange så finnes det ikke noe bedre enn å ta joggeskoene på og finne veien til en fjelltopp. Noen ganger må man nemlig la alle ballene på bakken bare ligge der. De forsvinner ikke. De endrer seg på ingen måte av en fjelltur heller. Det bare kjennes sånn ut og DET er gevinsten av slike turer. Alt blir litt lettere og ballene virker litt mindre i det man starter på opplukkingen av hverdagens og livets baller som på en eller annen måte helt sikkert kommer i mål til slutt.