tirsdag 28. februar 2012

Med sammenbitte tenner.

Denne dagen begynte ganske tidlig. Det er ferie og alle jentene i denne lille familien skulle treffes og tilbringe dag og natt sammen. Som vanlig våknet mor opp først. Mor hadde for anledningen tenkt at hun ikke skulle ase seg opp selv om barna kanskje ikke ville våkne like tidlig som henne. Den eldste har ikke vært her på lenge og alle hjerter gledet seg til denne dagen da de alle skulle være sammen og kose seg.

Det gikk fint i flere timer. Mor ryddet og irriterte seg nesten ikke i det hele tatt. En melding ble sendt til den eldste. To meldinger. Den yngste sov veldig og ble alvorlig sint hver gang jeg spurte om hun hadde noen klær som skulle vaskes eller hvor mange egg hun ville ha til frokost. Mor bet tennene sammen og bestemte seg for at det ikke var viktig om man ikke fikk spist sammen. Hun sa det visst høyt. Plutselig var det to mennesker som satt ved kjøkkenbordet. To litt snurte mennesker.

Det tredje familiemedlemmet våknet til slutt. Hun har vært i familien i atten år og forstod raskt at mor ikke var veldig fornøyd med oppstarten og oppvåkningen av sine barn....

Til slutt var alle samlet. Alle var samlet og alle var sure. Merkelige greier. Akkurat på den dagen da alt skulle være så koselig? Etter diskusjoner, protester, overtaling og tid, befant hele hurven seg i den lille røde bilen. En eller annen gang i løpet av bil- og handletur ble faktisk verden kjekkere. Den blir ofte det når man gir opp slike tulleillusjoner om de "koselige" dagene der alt bare står på hodet, før man får slappet av og forstår at idyllen som man har i hodet- slett ikke oppfører seg på samme måten utenfor. Først da blir det bra.







tirsdag 7. februar 2012

ER det mulig?

Etter å ha lagt under dynen siden fredag ettermiddag har jeg endelig klatret ut av sengen og startet mitt nye liv. Det kjennes sånn ut i alle fall. Litt som en kalv som stabler seg på usikkert på beina og stavrer seg fremover for første gang. De gjør det vel instinktivt- mens min stabling på beina er en mer viljestyrt greie. Jeg orker ikke ligge flat lenger. Jeg blir HELT utslitt av å ligge slik.Etter en dusj la jeg en plan for ettermiddagen. Jeg skulle kaste bosset der det hører hjemme- vaske tre maskiner med klær og få resten av julepynten på loftet. Til mitt forsvar har esken med julepynt stått inne på et rom og gjemt seg. Det er ikke sånn at jeg har hatt julepynt oppe til nå. Hvis dere lurte på det. Jeg kjente at akkurat DET ble veldig viktig for meg at dere har fått klarhet i!

Poenget er at jeg HAR gjort det meste av dette. Jeg kom meg ned i kjelleren og fikk satt på den første maskinen med klær. Det føltes litt som om jeg hadde besteget Ulriken da jeg kom opp igjen og åpnet døren inn til leiligheten. Man blir veldig ubrukelig av å ligge i en seng over tid. Jeg var uansett fornøyd. Jeg var i gang.

Jeg var nede igjen. Hentet klær. Hang dem opp. Satte på en ny maskin. Gikk opp Ulriken igjen og ventet. Ventetiden gikk ganske fort. Vel nede i den mørke kjelleren igjen- oppdaget jeg det. NOEN HADDE SLÅTT AV VASKEMASKINEN! Jeg BLIR så sint av slikt. Hvem gjør det? Hvem går ned i en vaskekjeller- ser en maskin som er i gang og slår den av? Det ER sikkert de samme som stjeler vaskepulver og slår av varmen i varmeskapene. Jeg tror ikke de er spesielt intelligente. Bare sånn at det er sagt.

DUSTEVASKEMASKINAVSLÅERE! 

Sånn. Nå er kanskje maskinen ferdig. Ha en strålende tirsdagskveld!