Ferdig julebadet! |
Siste luke i øredobbkalenderen er en klar favoritt! |
En blogg full av tanker om det som måtte falle meg inn.
Ferdig julebadet! |
Siste luke i øredobbkalenderen er en klar favoritt! |
Nå har roen og freden senket seg i det utrolig vakre vinterværet Bergen har pyntet seg med. Ryktene vil ha det til at det skal plaske ned i morgen, men som evig væroptimist, satser jeg på at det ikke starter før på kvelden. På formiddagen i morgen står nemlig badetradisjonen på tapetet og det hadde vært hyggelig med opphold akkurat da.
Tidligere i livet pleide jeg å være levende julekort på lillejulaften og kjøre rundt med gaver. Som levende julekort fanger man julestemningen i alle stuene og får hauger med kaffekopper og fine prater. Jeg savner det, men innser og at det på ingen måte hadde vært gjennomførbart nå. Jeg er glad jeg rakk de jeg rakk i år og har kost meg med det. Det har vært både fine prater, kaffe og mat på menyen. Jeg har til og med fått med meg forventningsfulle barn som endelig fikk plassere gaver under treet. Nå er det ro og lading til i morgen.
Det sikreste tegnet på at det er jul er de vanvittig gode risbollene jeg får hvert eneste år av moren til bestevenninnen min. De står ganske trygt i kjøleskapet og nesten alle må vente på å bli spist til selveste julaften.
Nå er det jul ❤️
De siste tre dagene i kalenderen! |
Beste kalenderen ever! |
I dag fikk jeg verdens fineste julegave. Den var egentlig en julehilsen fra jobben til bestevenninnen min, men hun visste med en gang at den var til meg og ikke henne. Gaven var en liten engel skåret ut i tre og er akkurat passelig stor til å holde inni hånden. Den er utrolig behagelig å ta på og er nå utnevnt til fokusengelen og skal benyttes med en gang nervesystemet begynner å sende voldsomme og helt unødvendige stresshenvendelser til hele kroppen.
Jeg fikk prøve den med en gang jeg fikk den overlevert. Jeg var nyopplukket passasjer på vei til lunsj da jeg fikk den i hånden min. Det å være passasjer er ganske utfordrende med et overaktivert nervesystem og er rimelig slitsomt både for passasjeren og føreren. Ikke spesielt artig når man tror at sjåføren verken ser lyssignaler, andre biler eller mennesker på veien. Hiver du på litt snø og is sånn at det er litt glatt så har vi det gående. Engelen kom flygende helt i riktig tid og reddet både meg og bestevenninnen fra å bli nervevrak.
Det fungerte, nemlig!
Når stresset økte, så fant jeg frem engelen. Lukket hånden rundt og strøk den over vingene. Og vips hadde jeg flyttet fokuset et helt annet sted.
Den lille engelen er egentlig en kopi av «Fredsengelen» som er laget av den svenske kunstneren og aktivisten Lehna Edwall. Hun har et prosjekt som heter: The Unitehope Project og ble startet i 2005. «Fredsengelen» er steinengler plassert rundt i verden og er et ikke-politisk og ikke-religiøst prosjekt der målet er å spre kjærlighet og håp til mennesker. Norge har en slik engel på Vallersund Gård på Fosenhalvøyen. Andre steder du finner dem er Vanuatu, Australia, Mali, Russland, Peru, Canada og Hawaii. Målet er å danne et nettverk av 49 engler over hele verden. Til nå er det visst 22.
Er det ikke vakkert? Jeg kjente at det gav meg håp.
Takk for gaven!
Bildet er lånt fra reisemegleren.no |
Dagens kalendergave! |
Å skulle flytte seg fra A til B for meg kan være vrient. Kroppen liker ikke forflytninger og mijøskifter kan være utfordrende. Skal jeg da på samme tid lure på hvor jeg skal sitte, dra på masse bagasje og ha et tidspunkt jeg må rekke ting på - kan det være merkelig slitsomt å få det til.
Dette er jo ting jeg alltid har klart fint helt selv før og det er overraskende lett å glemme at man ikke er som man pleier og dermed gå på en smell.
Da er det godt å ha en mann som har skjønt hva jeg behøver før jeg har tenkt på det selv.
Han stod tidlig opp og dro med seg hele den svære gule kofferten min til Oslo S sånn at jeg skulle slippe å styre med den før jeg skulle på toget. Er ikke det kjærlighet, så vet ikke jeg. At han i dag også var ekshibisjonisse synes jeg bare var sjarmerende.
Jeg har nemlig aldri vært på lunsjdate med julenissen før. Vi fikk ikke tak i julegrøt, men tror han var fornøyd med maten likevel. Nissen fulgte meg på toget og sa god jul til medpassasjerene før han satte seg i sleden igjen. Han er ganske opptatt nå frem mot jul, så godt han får en liten pause fra konemor.
Den eldste avleggeren som ventet i Bergen var i dag tilfeldigvis utkledd som reinsdyr. Jeg liker at familien går ordentlig inn i rollene for å skape julestemning for menneskene rundt seg. Frøknen hadde glemt at hun skulle til tannlegen etter arbeidstid. Litt usikker på hvordan hun følte det da hun dukket opp med reinsdyrdrakt hos pineren, men moderen satte stor pris på det!
Nå er jeg på plass hos mine firbeinte barnebarn og har fått middag hos den eldste sin bonusmor (som er min bonusmedmamma!). Strålende fornøyd med starten på juleferien. Gleder meg til resten!
Dagens kalendergave 🌟 |