tirsdag 10. mai 2022

Livets brutale kontraster

Jeg har levd i en boble i snart en måned. Ganske nøyaktig fra palmelørdag. Det var da virkeligheten brutalt innhentet oss og gav oss informasjon om at det ikke lenger var noe håp om at kreften kunne bekjempes. At den var for hissig og at ingenting hjalp. Livsgnisten slukket og dagene fra jeg forstod det til alt var over var akkurat seks dager. Alt håpet og kamplysten sluknet. Den mest livsglade og sprudlende personen jeg kjenner ble frarøvet livet og familier sitter knuste igjen. 

Barn har mistet sin mor, min fetter har mistet sin kone, søstre har mistet en søster, foreldre har mistet sitt barn, svigermor har mistet en svigerdatter, venner er sønderknuste, familier på begge sider gråter og kollegaer er i sjokk. Vi alle er i sjokk. Det føles litt som at vi er bowlingkjegler som er truffet av verdens største bowlingkule. Strike på første kast og vi er hundrevis av kjegler strødd over alt. 

Har man opplevd tap før i sitt liv er det som om alle plastre og bandasjer du har puttet i og rundt alle sårene blir røsket av og etterlater deg med store blødende sår. Det helt nye blør kraftigst, men også de gamle sårene påvirker hvordan sorgen opptrer. Det gjør så ulidelig vondt og tårene ramler ut av øynene i alle mulige sammenhenger. En prat på telefonen, et bilde du kommer over, tankene på alt som nå ikke lenger er, alt som ikke lenger blir. Store tanker. Store tårer. 

Jeg har snakket med utallige i familien, med venner og prøvd å hjelpe så godt til som jeg overhodet har klart. Vi har grått sammen og ledd sammen. Hodet mitt har vært og fremdeles er fylt med bomull og tillater ikke noe form for effektive tanker. Ting går veldig sakte og jeg gjør rare ting. På fredag for eksempel, fant jeg ikke sekken min noen steder og trodde jeg hadde glemt den. Den hang fint på ryggen min og beviste atter en gang at hodet ikke virker helt som det skal. Jeg glemmer små ting som jeg vanligvis husker og tenker på store ting som jeg vanligvis ikke bruker tid på. 

I løpet av de siste ukene har det vært arrangert begravelse og konfirmasjon. Disse tingene burde ikke henge sammen. Man burde ikke oppleve å begrave sin mor en helg for så å konfirmeres den andre. Dessverre tar ikke virkeligheten hensyn til sånt. Urettferdigheten har vist sitt grusomste ansikt i denne situasjonen. Kjærligheten derimot, har vært stor. Samholdet. Familiene. Vennene. Alle har stilt opp på sitt vis. Det synes jeg er vakkert oppi det vonde. Sorg er samlende. På sitt underlige vis er sorg dermed også godt. 

Å stå i samme kirken bare uken etter begravelsen for å være i konfirmasjonen til jentene var kanskje det mest kontrastfylte jeg har gjort i mitt liv.  De stod rakrygget og tok i mot velsignelsen mens vi reiste oss for dem. Det var sterkt. Det var vondt og fint på samme tid. Sammen laget vi en fin dag. En fin fest. En stol var tom rundt bordet, men det var dekket til mamma. Hun var i aller høyeste grad til stede i ånden og i våre tanker. 

                   Ta vare på hverandre. 💙






fredag 24. desember 2021

24. desember: Goood Juuul!

Julemorgenen starter fredelig. Det er store muligheter for at det er julefreden som har senket seg og sørget for det. Siste episode av Kristianias Magiske Tivoli Theater er avspilt og gleden var stor da det endte godt i år igjen.

Deilig julefrokost og nydelige julestemningssnapper er fortært og nytt. Neste punkt på juleprogrammet nærmet seg med stormskritt. Julebadet! 


Med skrekkblandet fryd møttes vi på Bystranden og kastes oss i det. Det var på ingen måte varmt. Det var skrekkelig kaldt! Likevel gav det en boost for dagen, for vennskap, for tradisjoner og for glede! Det er en fantastisk følelse å ha gjort det! 



Nå sitter vi i den grønne bilen på vei til julefeiring. Vi kom i havn og får feire sånn  som vi har planlagt. Ganske flaks! Jeg vet om ganske mange som ikke får det. Her kommer en ekstra klem til dere! 

Håper alle etter forholdene får en så fin feiring som mulig.  Jeg er fornøyd med å ha klart å skrive hver eneste dag i desember. Kommer igjen med ny kalender neste år! 

En fredfylt julehilsen fra meg 


torsdag 23. desember 2021

23. desember: Dagen før dagen

Det er dagen før dagen og den pleier å bestå av pinnekjøtt-utvanning og forberedelser på kjøkkenet. Det gjør den ikke i år. I år sitter vi og ser julefilmer og fikser siste rest av julegavelaging i stedet. Vi er nemlig invitert på julemiddag og har fått beskjed om at vi bare trenger å ha med godt humør under armen når vi kommer. Det er uvant, men veldig fint  Vi gleder oss stort!

Dagen har inneholdt mye latter, gode venner og mine to knotter. Vennskapsbånd er knyttet enda tettere og det er godt å ta med seg videre. Bonusknotten er med søskenbarn og koser seg sånn at hun ikke ville hjem igjen til oss. Det er fint at alle har det fint! Sånt setter jeg enorm pris på. 

Grevinnen og hovmesteren er ferdig og julen er sånn ca helt i gang. En liten natt igjen så er vi der. 

Hurra for familie. Hurra for gode venner. Hurra for lillejulaften! 





onsdag 22. desember 2021

22. desember: I kveld koser vi oss!

Derfor blir det ingen lange ord fra denne kanten i dag! Her er det familie og venner i fokus. Selskapet er fantastisk og maten er nydelig! Håper dere har en strålende bittelillejulaften. Det har jeg!





tirsdag 21. desember 2021

21. desember: Juleferie med et smell!

I dag har jeg vært med på en scene eller to fra Hjemme alene. Ikke at vi forsov oss og glemte barn eller noe sånt. Vi husket omtrent alt, trur jeg. Men med testtime for en en plass og vaksinetime for meg en annen plass ble det hektisk på morgenkvisten. Alt skulle pakkes ferdig og plasseres riktig så alle og alt fikk plass. Testtimen var 09.47. Vi var på plass 09.44. 

Etter to minutter var hun testet ferdig og vi raste videre på vår ferd. Nå var det tid for den beste julegaven jeg kunne få! Før tiden fikk jeg velsignelse til å gå inn i hallen og få tildelt den vaksinen jeg ville ha. Flaksen som jeg innimellom kan være fikk jeg satt den av min fine kollega! Vi hadde begge pyntet oss for anledningen. 



Nå er jeg klar for jobben min i januar! 

Turen over fjellet gikk som en drøm. Fint vær og ingen snø. Ting gikk som smurt. Helt til vi kom hjem på Laksevåg der avleggeren skulle bo. Da smalt det! Full fyr i en trafokiosk rett over gaten og all strøm forduftet i heimen. Det lignet fyrverkeri og var skikkelig skummelt. Ganske dramatisk, men det gikk bra! Brannvesenet kom og flammene roet seg. Nå er all strøm tilbake,  og katter og gekkoer og voksne barn som bor der fryser ikke ihjel. Heldigvis. 

Vi har til slutt landet i leiligheten til min ene tante som har rømt til varmen og er så raus og gi oss husrom i julen. Ikke lenge etter ankomst dukket det nissebesøk med snaps på døren. Roen har senket seg. For en lykke! Nå er det endelig juleferie! 





mandag 20. desember 2021

20. desember: Pakkenelliker i alle varianter

Pakkene er ferdig pakket inn og timene før vi kjører blir færre og færre. Har vi glemt noe, spurte min mann i sted. Da påpekte min yngste at det var vanskelig å skulle ha glemt noe når vi ikke har dratt. Det tenker jeg hun har helt rett i. Det aller meste kan erstattes av greier man skal ha med seg. Kanskje bortsett fra i julen. Da er det pakkenelliker i alle varianter som skal stables på en eller annen måte og fraktes rundt til riktige hjem. Da er det greit at de er pakket ned og at alle er med. 

Akkurat nå kunne jeg ønske meg full kontroll og over alt som skal pakkes, oversikt over dagene som kommer samt tålmodighet til å takle det som dukker opp og evne til å akseptere de tingene som ikke blir som de skulle. Jeg vet at livet ikke akkurat er forutsigbart, men jeg synes at desember har vært i overkant modig på å forandre ting i siste liten. Nå holder jeg bare fast i at i morgen etter presangen i armen, kjører vi over fjellet. Hvem som får feirer julen der de vil avhenger i stor grad av ulike tester, tempoet på prøvesvar og selvsagt innholdet av dem. Fremdeles for spennende for meg! Må noen av mine barn være i karantene på julaften blir jeg med dem. Sånn er det med den saken! 

Vår hovedplan ser sånn ut! Her er Besten, min mann og meg, min svoger og svigerinne, min bonusfrøken og hennes tre søskenbarn samlet for å feire julaften. Bildet er en skoleoppgave hun hadde i dag for å beskrive julefeiringen i år. Jeg håper virkelig det lar seg gjennomføre! 



søndag 19. desember 2021

19. desember: Det ligner på jul!

Den siste søndagen i advent kom rimelig kjapt i år også. Fire brennende lys og fremdeles mye igjen før julefreden kan senkes. Den skal senkes et annet sted enn i denne stuen. Julefredsenking krever litt plass og det har vi litt lite av akkurat nå. 

Det neste veldig spennende prosjektet blir å pakke alle inn i bilen sammen med alt det andre som skal med over fjellet. Jeg tror trygt vi kan kalle det en utfordring. Jeg regner med det går akkurat. Akkurat som det pleier. Mannen i huset har sagt vi skal høre "Driving home for Christmas" på repeat hele veien til Bergen. Mulig det også kan bli en aldri så liten utfordring. Men det får gå. Det er tross alt jul!

I dag har vi delt oss opp. De unge har hatt byvandring mens de litt eldre unge valgte en tur i skogen. I skogen var det friskt og vakkert. Ikke mye kan måle seg med klar luft og blinkende stjerner i skumringen. Nå har vi spist nissegrøt med mandel. Jeg fant den! Snart er det klart for kortspill og julefilm. 

Om freden ikke har lagt seg helt så ligner det uansett veldig mye på jul! Ha en fin søndag.