søndag 24. desember 2023

24. desember: God jul! 🎄❤️🌟

En rolig start på julemorgenen med siste episode av Snøfall og en stille frokost for meg selv. Alt for å lade opp til selveste kvelden som starter om ikke så lenge.

Julebadet er gjennomført selv om det var omtrent 25 svaner som hadde bestemt seg for at det var deres strand i dag. Nesten litt fornærmet bestemte sjefen i svanegjengen seg for å dra med seg halve bølingen over på andre siden av sundet. Det gav oss akkurat nok plass til å løpe uti. Så det gjorde vi, løp ut i sjøen, utførte tidenes korteste bad og løp opp igjen. Denne juletradisjonen liker jeg!

Jeg ble plukket opp hjemme av min egen julenisse som måtte på oppdrag helt uten at han hadde på seg uniformen. En nabo hadde kjørt seg helt fast og bad desperat om hjelp. Hun måtte på jobb og bilen samarbeidet over hodet ikke med isen på bakken. Nissen hev seg rundt og fikk bilen på trygg asfalt. Ekte juleånd der, altså. 

Nå har han endelig fått på seg drakten, lusket litt rundt hushjørnet og laget ordentlig juleforventninger til yngste nevøen i huset. Resten ble ganske begeistret de også. 

Nå er det jul og jeg er ordentlig fornøyd med å ha klart å levere innhold bak alle lukene i årets kalender. Ønsker dere alle en fin julekveld og takk til alle som har lest i år! 

God jul! ❤️


Snikenisse i aksjon!


Ferdig julebadet!

Siste luke i øredobbkalenderen er en klar favoritt!


lørdag 23. desember 2023

23. desember: Dagen før dagen

Nå har roen og freden senket seg i det utrolig vakre vinterværet Bergen har pyntet seg med. Ryktene vil ha det til at det skal plaske ned i morgen, men som evig væroptimist, satser jeg på at det ikke starter før på kvelden. På formiddagen i morgen står nemlig badetradisjonen på tapetet og det hadde vært hyggelig med opphold akkurat da.

Tidligere i livet pleide jeg å være levende julekort på lillejulaften og kjøre rundt med gaver. Som levende julekort fanger man julestemningen i alle stuene og får hauger med kaffekopper og fine prater. Jeg savner det, men innser og at det på ingen måte hadde vært gjennomførbart nå. Jeg er glad jeg rakk de jeg rakk i år og har kost meg med det. Det har vært både fine prater, kaffe og mat på menyen. Jeg har til og med fått med meg forventningsfulle barn som endelig fikk plassere gaver under treet. Nå er det ro og lading til i morgen. 

Det sikreste tegnet på at det er jul er de vanvittig gode risbollene jeg får hvert eneste år av moren til bestevenninnen min. De står ganske trygt i kjøleskapet og nesten alle må vente på å bli spist til selveste julaften. 

Nå er det jul ❤️











 

fredag 22. desember 2023

22. desember: På riktig side av fjellet

Endelig kom dagen da min mann og tenåringen skulle kjøre over fjellet. Ikke at jeg gledet meg til akkurat den biten, men til de skulle komme! Hjertet var stadig i halsen ved tanken på de sykt glatte partiene de skulle passere og jeg har igjen lovprist valget mitt om å ta toget tidligere i uken. Å ha meg med over fjellet ville bare vært stress for absolutt alle involverte. De klarte heldigvis å komme hele frem og hadde kun sett to biler som hadde krasjet på veien. Det er i grunnen lite når man vet hvordan forholdene har vært i dag. 

Tenåringen har etter eget ønske hoppet av den grønne bilen og er allerede landet på julefeiringsåstedet. Jeg vet at hun har ønsket det lenge. Kusinetid og familietid. Det blir ikke så ofte når man bor på hver sin side av fjellet. Det å henge med søskenbarn var noe av det jeg elsket aller høyest da jeg vokste opp og jeg ser at hun også setter uendelig pris på det. 

Mannen min har kommet hit til meg og har sovnet for lenge siden. Å kjøre hjem til jul tar på. Han ligger trygt på lading ved siden av meg. I morgen er det siste innspurten før julefreden senker seg. Det er vel det som er den store krasjedagen på bilfronten, så vi får kjøre ytterst forsiktig på runden vi skal. Jeg skal garantert ha med meg lommeengelen! 

Håper dere har en fin kveld.

De siste tre dagene i kalenderen!

Beste kalenderen ever!




torsdag 21. desember 2023

21. desember: Lommeengel for kjærlighet og håp!

I dag fikk jeg verdens fineste julegave. Den var egentlig en julehilsen fra jobben til bestevenninnen min, men hun visste med en gang at den var til meg og ikke henne. Gaven var en liten engel skåret ut i tre og er akkurat passelig stor til å holde inni hånden. Den er utrolig behagelig å ta på og er nå utnevnt til fokusengelen og skal benyttes med en gang nervesystemet begynner å sende voldsomme og helt unødvendige stresshenvendelser til hele kroppen.

Jeg fikk prøve den med en gang jeg fikk den overlevert. Jeg var nyopplukket passasjer på vei til lunsj da jeg fikk den i hånden min. Det å være passasjer er ganske utfordrende med et overaktivert nervesystem og er rimelig slitsomt både for passasjeren og føreren. Ikke spesielt artig når man tror at sjåføren verken ser lyssignaler, andre biler eller mennesker på veien. Hiver du på litt snø og is sånn at det er litt glatt så har vi det gående. Engelen kom flygende helt i riktig tid og reddet både meg og bestevenninnen fra å bli nervevrak. 

Det fungerte, nemlig! 

Når stresset økte, så fant jeg frem engelen. Lukket hånden rundt og strøk den over vingene. Og vips hadde jeg flyttet fokuset et helt annet sted. 

Den lille engelen er egentlig en kopi av «Fredsengelen» som er laget av den svenske kunstneren og aktivisten Lehna Edwall. Hun har et prosjekt som heter: The Unitehope Project og ble startet i 2005. «Fredsengelen» er steinengler plassert rundt i verden og er et ikke-politisk og ikke-religiøst prosjekt der målet er å spre kjærlighet og håp til mennesker. Norge har en slik engel på Vallersund Gård på Fosenhalvøyen. Andre steder du finner dem er Vanuatu, Australia, Mali, Russland, Peru, Canada og Hawaii. Målet er å danne et nettverk av 49 engler over hele verden. Til nå er det visst 22. 

Er det ikke vakkert? Jeg kjente at det gav meg håp. 

Takk for gaven! 




Bildet er lånt fra reisemegleren.no 



onsdag 20. desember 2023

20. desember: Et forstørrelsesglass

Julen er en tid for ettertanke og refleksjoner. Jeg har alltid likt denne tiden siden menneskene rundt meg blir myke og klemmer mer enn ellers. Stemmene blir varmere og minnene sitter liksom litt løsere. I dag har jeg hatt gleden av å mimre med en av tantene jeg alltid feiret jul med da jeg var barn. Eller faktisk helt til jeg var voksen. 

Vi feiret alltid på landet hos mormor og morfar. I det herrens år 1998, seks år etter morfar var død, sa mormor til sine barn at nå synes hun de var store nok til å feire julen for seg selv. Da var mamma 46 år og jeg var 23. Det kan veldig godt hende at det var på høy tid. Jeg minnes den julen som fin. Litt færre mennesker enn vanlig, men absolutt godkjent. Selv om vi ikke hadde nypusset sølvtøy eller rullede duker på bordet så smakte maten jul og vi var sammen. En av de fineste gavene det året var at mamma skulle bli mormor igjen og alle hjerter gledet seg veldig til akkurat det. 

Det ble bare denne julen mamma fikk arrangere selv. Hun fikk aldri møte sitt nye barnebarn. Under to måneder senere døde hun ganske plutselig og brått ble julen noen helt annet for oss som var igjen. I mange år var sorgen og savnet stort. Julen er en tid som er ekstra sår, men også ekstra fylt av kjærlighet. Den er som et forstørrelsesglass både på godt og vondt.

Da er det fint å høre til i en stor familie som gjør at jeg føler jeg har flere foreldre enn noen andre jeg kjenner i hele verden. De får meg alltid til å føle at jeg hører til. Den følelsen skal man ikke kimse av og jeg er vanvittig takknemlig for det. Den fungerer nemlig i både gode og onde dager. 
Heldige meg! ❤️











tirsdag 19. desember 2023

19. desember: Juleklippen er tatt!


Det er ikke så ofte jeg drar til frisøren. Siste gangen var 27. desember i fjor fant vi ut i dag. Jeg har nemlig fast frisør og hun holder til i Bergen. Ikke bare er det sånn at jeg har fast frisør, det er også fast at eldste krapylet alltid er med når jeg skal dit. En meget hyggelig tradisjon og nå virker det som det og har blitt en juletradisjon. 

Det er like trivelig hver gang og i dag trivdes jeg så voldsomt at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg hadde bestilt klipping av hår og forming av bryn. Da min meget hyggelige og flinke frisør i samme slengen lurte på om jeg hadde tenk å farge brynene også, kjente jeg at det skulle jeg faktisk. Så for første gang i verdenshistorien har jeg farget bryn og kan endelig krysse det av på livets lange liste. Jeg kvepper stadig når jeg ser meg i speilet, men er alt i alt veldig fornøyd med både hårklipp og bryn. Jeg stoler jo tross alt (med rette) på denne frisøren jeg dra helt fra Bærum for å gå til.

Å spontant treffe på gamle kjente og få gode klemmer er også en aktivitet jeg setter stor pris på etter å ha entret Bergen. Jeg kjenner det gjør godt langt inn i sjelen. I morgen skal jeg besøke en av tantene mine og jeg gleder meg veldig til å se henne. Juleferie med god tid er kjempedeilig! 




Dagens kalendergave!


18. desember: Hverdagshelter

Å skulle flytte seg fra A til B for meg kan være vrient. Kroppen liker ikke forflytninger og mijøskifter kan være utfordrende. Skal jeg da på samme tid lure på hvor jeg skal sitte, dra på masse bagasje og ha et tidspunkt jeg må rekke ting på - kan det være merkelig slitsomt å få det til. 

Dette er jo ting jeg alltid har klart fint helt selv før og det er overraskende lett å glemme at man ikke er som man pleier og dermed gå på en smell. 

Da er det godt å ha en mann som har skjønt hva jeg behøver før jeg har tenkt på det selv. 

Han stod tidlig opp og dro med seg hele den svære gule kofferten min til Oslo S sånn at jeg skulle slippe å styre med den før jeg skulle på toget. Er ikke det kjærlighet, så vet ikke jeg. At han i dag også var ekshibisjonisse synes jeg bare var sjarmerende. 

Jeg har nemlig aldri vært på lunsjdate med julenissen før. Vi fikk ikke tak i julegrøt, men tror han var fornøyd med maten likevel. Nissen fulgte meg på toget og sa god jul til medpassasjerene før han satte seg i sleden igjen. Han er ganske opptatt nå frem mot jul, så godt han får en liten pause fra konemor. 

Den eldste avleggeren som ventet i Bergen var i dag tilfeldigvis utkledd som reinsdyr. Jeg liker at familien går ordentlig inn i rollene for å skape julestemning for menneskene rundt seg. Frøknen hadde glemt at hun skulle til tannlegen etter arbeidstid. Litt usikker på hvordan hun følte det da hun dukket opp med reinsdyrdrakt hos pineren, men moderen satte stor pris på det! 

Nå er jeg på plass hos mine firbeinte barnebarn og har fått middag hos den eldste sin bonusmor (som er min bonusmedmamma!). Strålende fornøyd med starten på juleferien. Gleder meg til resten!



Dagens kalendergave 🌟