onsdag 7. desember 2022

7. desember: Iskalde gufs og hverdagsgleder

Steike så kaldt det plutselig er! Omtrent tusen minusgrader og stålis på bilruten i morges. Det tok så lang tid med skrapingen at jeg ble kjent med naboen, fikk utvekslet noen hyggelige ord og følt på litt sprudlende hverdagsglede før jeg fikk satt meg i bilen. Ikke ille for en ganske vanlig desemberonsdag. 

Arbeidsdagen suste som vanlig avgårde. Man kan si mangt om læreryrket, men kjedelig er det ikke! Da tankene hadde begynt å vandre hjemover fikk jeg et plutselig spørsmål om å gå tur. Tankene endret mønsteret med en gang og kastet meg avgårde på hyggelig tur i akkurat så mye snø at julestemningen kom snikende. En søt hund og en fin prat senere var både jeg og tankene på vei hjem. Da mottok jeg en snap av en litt forfjamset og nedsnødd frøken i Trøndelag. Hun hadde tidligere sagt at hun ønsket seg snø, men fikk nå følelsen av at drømmene hennes kanskje ble litt vel oppfylte. 

Det viser seg at det er fullstendig kaos med biler på kryss og tvers i veiene og forsinkelser både på Værnes og i togtrafikken. Det laver ned og hun har allerede måkt et langt stykke vei for gjester som var ventet i heimen i dag. Kanskje det kan produseres noen snøengler? Sånt gjør man nemlig ganske raskt i Bergen om snøen ramler ned slik. Vet ikke helt i Trøndelag? Blir spennende å høre oppdatering i morgen. 

Lager du snøengler?








tirsdag 6. desember 2022

6. desember: Lysende minner

Min tenåringsbonusknott og jeg liker å gjøre ting vi aldri har gjort. I sommer vandret vi på Galdhøpiggen og krysset den felles fornøyelsen av listen på ting vi ikke har gjort før. Vi var ganske mange samlet som kunne krysse av for det samme og gav oss gode minner vi tar med oss videre i livet. Du vet. Sånne man kan pakke frem når man trenger noe hyggelig å tenke på. Nesten som en sånn kule fra  Snøfall som man kan blåse på og så lyser den opp. Sånn lyser det minnet opp. Jeg elsker å samle på sånne. 

Alle ting man gjør for første gang behøver selvsagt ikke være like minneverdige som en brevandring.  Det kan være alt fra en ny matrett man ikke har spist eller et dyr man aldri har sett før. En tur man aldri har gått eller en aktivitet vi aldri har forsøkt før. Det skaper muligheter for gode fellesopplevelser og også en bevisstgjøring for hva man har erfart eller ei fra før av. Oss har det gitt mange fine øyeblikk og det har vi ikke tenkt å slutte med. 

I dag ble det perling av julebilder som ble det siste tilskuddet til ting ingen av oss hadde gjort før. Litt usikker på om det frister til gjentakelse med det første, men vi har konkludert med at det var koselig. 

Kanskje du har gjort noe i dag du aldri har gjort før? 









mandag 5. desember 2022

5. desember: Gavehemmeligheter

Jeg har kommet ganske langt med julegavene jeg skal finne på. Noen små tanker her og noen litt større der. Noen har jeg laget selv, men de fleste ikke. Flertallet er små oppmerksomheter som kun skal minne de som mottar dem på at jeg er glade i dem. Så mye mer enn det tenker jeg ikke at julegaver skal gjøre. Et julekort kan også gjøre den nytten. Jeg blir hoppende glad for hvert eneste julekort som finner veien til postkassen vår. I år håper jeg å få gledet noen andre veien også. Vi har faktisk forsøkt oss på julekort! Store begivenheter i løpet av året kan få en til å få lyst til sånt. Meget mulig det kan bli en ny tradisjon. Julekortene altså. Giftingen har vi nå bedrevet i flere runder, så tror ikke det blir nye bryllupsfester med det første. Selv om det absolutt var så gøy at jeg bare vil gjøre det igjen og igjen! 

De litt større presangene er tiltenkt de helt nærmeste og påfører meg mye hodebry. Det bør være nyttig, ønsket og fornuftig på en gang. Vanligvis pleier jeg å ha kontrollen og oversikten. Overtaket også. I år har jeg mistet helt grepet. I alle fall overtaket. 

Først oppdager jeg i sommer til min store forskrekkelse at min mann hadde kjøpt morgengave til meg da vi skulle feire bryllupet vårt. Jeg hadde ikke det. Den følelsen var snål og ganske fryktelig. Jeg innså raskt at jeg ikke ville klare å oppdrive noen form for gjennomtenkt gave på så kort tid, så slo det hele fra meg. Det fikk bli sånn. Bruden fikk gave. Ektemannen fikk ikke. 

På andre søndag innadvent vandret vi rundt på et ganske fredelig senter og fant gjennomtenkte gaver og følte oss ganske flinke. Vi stresset ikke. Ikke var det mye folk og gavene vi fant var innenfor fornuftighetsskalaen. Alt var idyllisk og skrekkelig julete. Helt til jeg kom i fare for å spørre nissefar om han hadde kjøpt noe gave til meg. Jeg var helt overbevist om at han ikke hadde det. Så feil kan man ta. Han har tydeligvis overtatt gavestafettpinnen og har visst nå alltid kontroll og overtak i pakkesituasjoner. Jeg ble helt svett og kjente hjertet hoppet over noen slag. Hva i alle dager skal jeg gjøre? 

For å gjøre det hele ekstra vanskelig blir min gode pakkekjøpende ektemann også 50 år i romjulen. Jeg har nok å henge fingrene i. Jeg tenker så det bobler glitter ut ørene. 
Heldigvis har vi bare kommet til den 5. desember. Det er fremdeles ganske god tid! 

Hvordan ligger du an? 









søndag 4. desember 2022

4. desember: Deilig er den himmel blå

I hele førjulstiden er jeg på jakt etter julemusikk som gir meg gåsehud, klump i halsen og tårer i øyekroken. Ofte flommer tårene ut over øyekrokkanten og triller nedover kinnet og beviser at jeg er truffet langt og dypt inn i hjertet. Som jo er det jeg faktisk er på jakt etter. I fjor oppdaget et helt ferskt arrangement til den velkjente teksten «Deilig er den himmelblå», komponert av Irene Adolfsen Vænes og fremført av Volve Vokal. Den traff meg rett i hjertet og nå håper jeg den kan finne veien inn i flere. Jeg hører den høyt med hodetelefoner og anbefaler lukkede øyne og høy lyd. For et vakkert stykke musikk! Har du Spotify bare må du legge den inn i en spilleliste, sporenstreks! Jeg fant den også på YouTube sånn at alle kunne høre om du ikke skulle ha Spotify. Nyt!

God søndag til dere! 

Link til Spotify: 


lørdag 3. desember 2022

3. desember: Juleri og julera

Dagen startet ikke riktig så julete som gårsdagen, men jeg kjenner det er helt I orden. Det kan faktisk bli for mye av det gode og det er viktig å fordele juleriet litt utover sånn at man ikke får noen form for overdose. 

Planen min om tid sammen med dem jeg er glad i står i dag på julelisten. Første stopp var lunsj i sentrum med en god venninne. Det er rett og slett fantastisk å ha tid til å mase og fjase om alt mellom himmel og jord. Uten stress og forventninger. 

Nå er frøken fryd fulgt til toget og min mann og jeg har forflyttet oss videre på listen over hyggelig samvær. På veien din møtte vi en haug med blinkende nisser som helt tydelig skulle i samme type ærend som oss. Det skulle vise seg at de hadde funnet feil pipe og slettest ikke skulle inn samme peis som oss. Noen litt forvirrede naboer senere har vi kommet oss inn riktig plass og jeg har fått tildelt forfatterrom med massasjestol og ferske bobler. Håper dere har en like fin lørdag som meg! 




fredag 2. desember 2022

2. desember: Julete morgenstemning

I morges fikk jeg skikkelig julestemning helt av meg selv. Jeg klatret ut av sengen og gravde frem en julegenser som jeg faktisk glemte at jeg hadde i hele fjor. Den skuffende skuffelsen av å oppdage det først etter at den forrige julen var forbi var overraskende stor. Desto større var gleden av å børste støv av den nedgravde og gjemte skatten i morges. Den førte dessuten til akutt julestemning og julemusikken måtte skrues på sporenstreks. Juleøredobber og reisdyrhårklemme og nynning var en relativt gigantisk kontrast til den heller rimelig morgengrettene meg og jeg antar min mann ble litt forvirret av det hele.

Jeg tok meg selv i å sende glade morgensnapper, derpå mottok jeg minst like mange glade svar som virket både oppkvikkende og hjertevarmende på en gang. En skikkelig god start på dag nummer to i desember.

På jobben ventet en haug med nisseluekledde barn som skulle ha adventsforestilling for hele skolen og halve kongeriket i dag. Det er noe magisk ved elever som hiver seg inn i ting de ikke helt våger og situasjoner som for mange er langt utenfor komfortsonen. De er nervøse og skjelven, men lykkelige når de har gjennomført og kjenner de gode mestringsfølelsene strømme gjennom kroppen. Publikum satt igjen med en god porsjon julestemning og alle lærerene som nå er ferdige med årets innsats på juleforestillingsfronten kan se frem til roligere og mer vanlige uker frem mot juleferien. Forestilling er gøy, men hardt arbeid! 

Dermed er julestemningen fremdeles på topp i det vi glir inn i den første helgen i desember. Håper du får en god en! 






torsdag 1. desember 2022

1. desember: Nå er det jul, igjen!

De samme diskusjonene dukker opp hvert eneste år. For tidlig fødte kakemenn og sprudlede julebrus som ramler inn i butikken og for noen skaper store frustrasjoner.  De juleglade som pynter i midten av november og de som ikke fordrar høytiden de er på vei inn i. Det er tema på radio og i lunsjen på jobb, på bussen og i heisen. Vi er alle enige om at det hele er veldig lenge til. Helt til man plutselig har ramlet rett oppi det igjen og mister litt pusten fordi det hele kom så plutselig. Ironisk nok. For det gjorde vel strengt tatt ikke det? 

Nå er vi altså der, igjen. Jeg synes det er fint. Her i huset har vi pakket opp alle julelys og plassert dem der vi pleier. Det er noe fredelig over at vi nå har gjort det så mange ganger sammen at vi vet hva som skal hvor. Det er trygt og i år tenker jeg at det skal være fokuset mitt i adventstiden. Trygghet, tålmodighet og tid. Jeg gleder meg til alle fine menneskemøter som desember har å by på. Til jul har vi alle noe felles. Vi har alle minner og erfaringer, tradisjoner og ønsker om hva som har vært og hva som kan komme. Jeg ser frem til å lytte og dele med dem jeg treffer på min vei. 

Ok, desember: Nu kjør vi!