søndag 26. juli 2015

Å sparke seg selv bak

Denne sommeren har man virkelig måtte lære å gripe dagen. Jeg har lengtet sånn etter denne sommeren. Etter en på alle måter mørk vinter har solen og varmen vært en gulrot for å holde ut. Da svir det godt når den bare blir hengende og dingle en eller annen plass der jeg ikke kan få tak i den. Som sykemeldt er det ikke bare sånn at jeg kan hive meg på neste sydenfly heller. Derfor må jeg akseptere at sommeren er som den er og at det ikke er noe jeg kan gjøre med det. Bortsett fra min egen innstilling. Den er vel den mest avgjørende når det gjelder å holde ut både det ene og det andre.


I går var det meldt sol og opphold nesten hele dagen Temperaturen skulle være oppi 15 grader og jeg kjente at dette måtte jeg benytte meg av. Minien som ikke er så liten lenger har vært på ferie i to uker og slapp dermed unna spørsmålet om fjelltur. De andre jeg spurte, kunne ikke være med. Jeg innrømmer dessuten at jeg savner noen voksne å dele slike dager som ligger der helt åpen. Noen som er med fra starten når man våkner og helt til man legger seg. Det er så mye vanskeligere å motivere seg når man kun er seg selv. Ganske vanskelig å sparke seg selv bak er det også. Men det går. Så det var det jeg gjorde. 

Jeg pakket tasken og hev meg på en buss. På under halvtimen var jeg på Montana og kunne starte min alenetur over Vidden. Jeg oppdaget tidlig en dame som gikk omtrent i helt samme tempo som meg. Vi drev å gikk forbi hverandre hele tiden og jeg tenkte da hun svingte av til viddetur hun også, at vi like godt kunne gått sammen. Det føltes litt unaturlig å rope det til henne. Jeg ante da ikke om hun var interessert i det? Så vi trakket oppi hverandre videre på turen - uten å si et ord.

Da vi kom til Borgeskaret var det plutselig kø. En meget munter gjeng geleidet hele korken ned og akkurat der ble det naturlig at alle snakket med alle. Etter det var det greit. Det lå liksom litt i kortene at vi nå gikk sammen. Vi fant ut av vi skulle spise lunsj  og slo oss ned ved en varde.


Etter noen minutter kom den muntre gjengen og lurte på om de kunne sitte der med oss. Det viste seg at en av dem hadde bursdag og gleden var stor da en flaske sprudlevann ble trukket opp av sekken. Jeg var ganske fornøyd da jeg også fikk delta i feiringen. Etter å ha pratet og spist en stund forlot vi fødselsdagsmenneskene og trasket videre. På resten av turen pratet vi som vi hadde kjent hverandre i årevis. Sannheten er at jeg ikke en gang vet hva hun heter.


Turen min en ganske annen enn det jeg hadde sett for meg. Jeg kjenner jeg skal huske på akkurat det. At ting veldig ofte ikke blir som man hadde tenkt og at det ikke er sånn at jeg er alene selv om jeg ofte føler det sånn. Det vrimler av mennesker rundt meg. Både kjente og ukjente.

Jeg hadde en ekstremt god følelse da jeg satt på bussen hjem igjen. Etter 16 km og fine menneskemøter følte jeg meg ytterst levende. Gulroten min denne dagen var pub til pub-runde med fine venner. Den gulroten klarte jeg helt fint å få tak i. Noen dager er meget bedre enn andre og nå kommer de heldigvis oftere og oftere!


onsdag 15. juli 2015

Livet starter der komfortsonen slutter

I dag har jeg hatt en strålende dag. Den startet rimelig tidlig på en sommerferiemorgen, men det var virkelig verdt det. De store sommertemperaturene glimrer stadig med sitt fravær. Det spiller liten rolle når fjellturer skal vandres. Det er faktisk godt med litt nordavind på veien! 

                                        

Det var tidlig da klokken ringte. Jeg var raskt i gang med det jeg måtte ha klart før den lille røde kunne rulle avgårde. Med smurt matpakke og vann til dagen, treningsklærne på og skoene på beina fraktet den meg til møtestedet jeg skulle være klokken åtte. En kollega plukket meg opp og fem over åtte var miniferien et startet kapittel. Med glitrende selskap og solen på himmelen.

Miniferier inneholder gjerne ferge og denne ferien var ikke noe unntak. Inkludert obligatorisk kaffe på morgenkvisten. Det skulle vise seg at damen bak disken sikkert også hadde behøvd en helt egen kopp. Lengre nedovermunn er det lenge siden jeg har sett! På ferier tåler man slikt langt bedre enn til hverdags, heldigvis. Den sure fergedamen fikk seile i sin egen sjø mens praten og latteren satt løst hos oss andre. 

Vel over på andre siden ble vi møtt av enda en kollega som viste oss veien til gjestfriheten og turen vi skulle på. Turen til Hovlandsnuten 727 moh var en fantastisk tur. Vi har pratet og svettet om kapp. Noen steder var det så bratt at svimmelheten tok overhånd. Da var det godt med en dreven sjel som vet akkurat hva jeg trenger for å sette føttene dit de skal. Uten å miste helt hodet kom jeg meg opp på toppen.


 


På den luneste og mest fryktinngytende plassen rastet vi. Høydeskrekk er skumle saker! Jeg befant meg langt utenfor komfortsonen, men satt ganske langt ute på kanten likevel. Jeg leste en plass i dag at livet starter der komfortsonen slutter. Om det er riktig har jeg definitivt holdt på med litt gjenoppliving av meg selv i dag. 


En marihøne fant oss!


Da turen var ferdig var ferien langt fra det. Vi har blitt vist rundt på de vakreste plasser og vist de vakreste ting. Etter sightseeing rundt nesten hele Tysnes ble vi invitert på middag. I flere timer har vi pratet om løst og fast. Om gamledager og om nye tider. Gjestene fikk sitte med den beste utsikten og har sittet vendt ut mot havet. Jeg ble reint månebedotten. Spesielt ble jeg det da vi diskuterte sauehold. 

Vakkert på Haaheim gaard.

Visste dere at de kreative sauene som tenker utenfor boksen er de første som blir slaktet? Søyen som lister seg over feristen  med ungene på slep. De som gjentatte ganger stikker av. De som ikke oppfører seg. De som prøver å gjøre noe annet enn å følge flokken. De må rett og slett bøte med livet. Slikt vil man ikke ha noe av. Sånne gener vil man ikke føre videre i nye generasjoner. Er det derfor det heter dum som en sau? De som faktisk har litt intelligens blir luket ut?



Jeg er glad jeg er et menneske som verken følger bjøllesauen eller må bøte med livet om jeg har noen kreative utbrudd. At jeg tydeligvis har drevet HLR på meg selv i dag viser at jeg på vei i stikk motsatt retning. Takk for en fantastisk dag! 










søndag 5. juli 2015

En date med frykten



Denne karen er er den skumleste jeg vet om. Så langt jeg kan huske har han hengt i stuen på hytten. 

Hver gang jeg tenker på at jeg skulle sovet alene i hytten, dukker automagisk bildet av nissen opp i hodet mitt. Jeg slår det alltid fra meg. Dessuten er det ikke ofte i sommermånedene at her ikke er noen som overnatter når det er fint vær.

I går, derimot, var hytten tom. Den var tom og stille akkurat på den natten jeg behøvde litt liv i den. Jeg gikk flere runder med meg selv. Hver eneste gang fant jeg ut at jeg måtte kunne klare det. Å sove alene på hytten kan umulig ta knekken på meg. Jeg vet ikke helt hva jeg er redd for. 
At nissen skal hoppe ned fra veggen og snakke til meg? At det skal spøke? Øksemordere? 

Alt er uansett ganske absurd og lite trolig. Det jeg er aller mest redd for er tydeligvis mitt eget hode. 

Det er på hytten jeg klarer å skremme meg selv mest. Lyssensoren på utedoen utløses noen ganger av seg selv. Første gang jeg så det fikk jeg hjertet i halsen. Jeg gav klar beskjed til blæren om at den nok var nødt til å være litt tålmodig. Når morgenen og lyset til slutt kom frem - våget jeg meg bort. Latterlig? Helt klart. Det er bare det at frykt er vanskelig å styre. Er man redd så er man det.


Helt høy i hatten var jeg på ingen måte da jeg ble kjørt til hytten i natt etter et vellykket utdrikkingslag. Hjertet dunket fort og hardt. Jeg gikk ikke opp på lemmen for å finne sengetøy. Jeg klatret meg i stedet opp i sofaen og stirret nissen inn i øynene og sa høyt: - Ok! Nå er vi her! 

Den lammende frykten jeg ventet på - kom aldri. Jeg kan ikke si at jeg sov som en stein eller at jeg våknet lettet og lykkelig. Men jeg sovnet. Helt alene for meg selv og våknet helt alene for meg selv. Ingen nisser kom sprettende. Øksemorderne er visst på ferie og spøkelsene lot meg være i fred. 

Alt i alt er jeg faktisk strålende fornøyd og kan herved krysse soving alene på hytten av på den store listen.