mandag 25. januar 2016

Kaos! Pusser jeg opp eller ned?

Etter at badet mitt sa veldig klart i fra om at det ville bli nytt har jeg lært mye. Jeg har lært at man kan føle seg bitteliten og ganske utilpass i en bank, men at det likevel kan gå bra. Foruten det har jeg lært at det er mange avgjørelser som må taes i en oppussing. Hvilke farger skal man ha? Skal man ha fliser eller belegg? Hvor skal vasken stå? Hvilken type toalett skal man ha? Jeg har bestemt meg for dusjgarnityr, som jeg før ikke visste het akkurat det. Jeg har også brukt lang tid på å finne ut hvilket blandebatteri rørleggeren ville bli noenlunde fornøyd med at jeg valgte. Ikke at jeg egentlig vet om han bryr seg, men jeg ville i det minste at det skulle være skikkelig. Bruker man 200 000 kroner - bør det jammen se fint ut når de er ferdig. Virke bør det også gjøre.


Jeg vet ikke helt hva jeg så for meg. Det jeg vet er at det ikke var dette. Leiligheten er ubeboelig. Uten vann og toalett kommer man ikke så langt. Stuen er fylt med alt som var på badet. Alt som var på kjøkkenet også for den saks skyld. Jeg tenkte nemlig at kjøkkenet var lurt å ta i samme slengen. Akkurat nå er jeg litt usikker. Det nye kjøkkenet ligger i stuen og gråter litt siden det ikke kommer seg på plass. På plass kommer det ikke før baderomsveggene er borte fra kjøkkengulvet og malingen må jeg rett og slett vente med til jeg kan få vann så jeg kan få vekk alt støvet som ligger rundt. Det er nemlig over alt og bør sikkert ikke blandes i malingen. Eller kan den det? Kan jeg vaske med Jif? Holder det? Jeg blir sprø av tusen ting jeg ikke kan noe om!

Heldigvis er jeg så heldig at jeg får bo hos min tante som har rømt til varmere strøk for en ganske lang stund. Så badet får ta den tiden det tar. Så veldig lenge kan det uansett ikke være til jeg kan flytte hjem igjen. Nå begynner det å ligne på et bad. Dessuten har det blitt meg fortalt at jeg kommer til å få alt til å gå rundt til slutt!

Nå mangler jeg bare maling til kjøkkenet, dusjdører, tålmodighet og motivasjon. Forhåpentligvis våkner jeg opp i morgen med noe av det på plass. 

God natt!

fredag 1. januar 2016

Vi hiver det gamle året bak oss og ønsker et helt nytt velkommen!

Den siste dagen før det nye året er ikke en spesielt god dag hjemme hos oss. Vi forsøker virkelig, men denne dagen har satt noen merker i oss alle som blir tydelige hvert eneste år. Vi har alle lyst å rømme, men det klarer man ikke. Man har seg selv med uansett hvor man befinner seg og hvem man befinner seg sammen med.  Sånn er det med dette merkelige livet. Noe er som det er. Noen følelser kan man ikke endre. Vi er ikke flinke på å late som i den store lille familien vår. Heldigvis. Det ville vært uendelig tungt om man ikke kunne være ærlig med dem man er mest glad i.

Vi har blitt bedre på er å finne løsninger på hvordan vi kan tilføre denne dagen og kvelden gode ting som gjør at summen av dagen blir på plussiden. Jeg har dessuten også måtte lære meg at ting går greit selv om de ikke blir sånn som jeg har sett for meg. Jeg synes det går bedre og bedre. I år gikk det over all forventning. Muligens fordi forventningene var forsiktige og ganske romslige. Det kan være lettere å innfri slike litt myke og ikke så kantete forventninger.

Kvelden ble fantastisk! Gjestene som kom skled rett inn i familien og trivselen var høy hos oss alle. Selv tenåringen viste at hun koste seg og mette og fornøyde gikk vi alle sammen inn i 2016 med et smil. Det ble den beste feiringen noen av oss kunne huske. Takknemlig la jeg meg med glede og håp i hjertet. Jeg ønsker så inderlig at 2016 er snille med oss! Jeg lover jeg skal gjøre mitt beste for å legge til rette for det.

Min helt egne måte å gjøre det på er å holde meg selv i sving. Derfor må nok treningsmålet mitt i år bli 210 økter. Jeg håper også jeg skal få til et halvmaraton inni der. Mestringsfølelsen av å nå mitt forrige mål på 200 økter var nemlig med på å holde ryggraden i 2015 oppe og 2016 trenger akkurat det samme. Har du noe mål for året?

Bring it on, 2016! Jeg er klar!