mandag 28. mars 2011

Sommertulletid.

Før helgen fant jeg ut at jeg skulle på AKKURAT denne mandagen kjøre en hel dag på jobb. Jeg fant det ut helt av meg selv og trodde det var veldig lurt. Faktisk kan det hende det var lurt, men lett det var det ikke. For på akkurat DENNE mandagen har man jo nettopp skrudd klokken på en plass den ikke hører hjemme. Den hører i alle fall ikke hjemme i min kropp helt ennå og førte til kvaler tidlig på morgenen. Da vekkerklokken ringte spratt jeg opp og måtte fort finne frem autopiloten. Hodet virket ikke, kroppen virket ikke og det var mørkt.

Som om ikke det var nok, så har jeg hevet meg på en konkurranse som innbærer mye gåing. Jeg forstod fort at noen veldig lang tur ETTER en hel dag på jobb, sikkert ikke ble noe av. Så jammen gikk jeg til jobb. Det betyr i praksis at jeg måtte stå enda tidligere opp enn det jeg vanligvis må.

Tur om morgenen er sterkt undervurdert. Etter 56 minutters vandring, føltes verden bedre. Det er til og med kanskje derfor dagen i dag har gått så bra som den har gjort. Sånn er det. I morgen tror jeg at jeg gjør akkurat det samme. Jeg MÅ jo tross alt vinne denne konkurransen!


torsdag 10. mars 2011

I dag har jeg vært på jobb

For mange er vel det noe av det mest vanlige man kan bedrive tiden med, men for meg er det lenge siden sist! I natt har jeg drømt merkelige drømmer om hva som møtte meg på denne første dagen etter nesten tusen år hjemme. Vi hadde for eksempel fått en helt vanvittig kul digital tavle som bare var SÅ utrolig at jeg glemte alt annet rundt meg. STORE endringer hadde skjedd. ALT var anderledes.

Da jeg kom inn i klasserommet i dag var alt bare akkurat sånn som når jeg forlot det. Litt tegninger og skiftinger av plasser var eneste forandringene jeg traff. Smartboarden hang akkurat der den tidligere gjorde. Elevene var akkurat like glade og nysgjerrige som jeg husket dem og klasserommet var akkurat like trangt. Verden er akkurat som den pleier. 

Denne verdenen er faktisk min verden. 
Jeg er lærer og sånn er det. 
Jeg gleder meg til neste uke!

torsdag 3. mars 2011

Skrivetvang!

Jeg VIL virkelig blogge! Jeg VIL skrive i hytt og gevær om alle mulige små og store ting i hverdagen min. MEN. Det går bare ikke. Jeg har tidenes skrivesperre. Den helt vanlige trangen min til å dele snåle ting er sporløst forsvunnet og NÅ begynner jeg å bli desperat! Det kan gå riktig ille om alt bare blir stengt inni mitt lille hode! Så mange tanker tåler jeg faktisk ikke. Så nå får jeg tvinge dem ut. Det er sånn det må være.

Så da får jeg bare begynne med akkurat denne dagen. Denne dagen er bursdagen min. Jeg har blitt eldre. Det gjorde ikke vondt, denne gangen heller. Jeg FIKK frokost på sengen, selv om det kanskje egentlig burde kalles en sen lunsj. Mine to avleggere og ananassvigersønnen har laget kaker og disket opp med middag. Besøk har kommet og gått om hverandre og fjesboken er full av gratulasjoner.
Jeg er fornøyd og mett.

Når jeg først er i tvangsskrivingsmodus kom jeg på en litt vittig ting. For mange år siden kom min yngste hjem fra ferie på østlandet og pratet plutselig meeget dannet. Dette har hun holdt på i år, helt uten at moderen har skjønt noe som helst. Fem dager i Polen var det som skulle til. Da jeg landet på Flesland i går hadde jeg fått min bortkomne datter tilbake igjen! Nå snakker hun EG, MEG og DEG. Som seg hør og bør. Jeg kvepper fremdeles like mye når hun sier "eg vet ikkje eg vel", men kjenner at jeg veldig godt kan venne meg til det!

Sånn! Nå ER det faktisk gjort! Muligens litt usammenhengende dette innlegget, MEN det ER i alle fall et innlegg! Jeg gratulerer meg selv og håper det ikke er like lenge til neste gang!