Nyfødd
No opnar livet munnen sin
og ut kjem eg med hauet først
så redd og tørst.
Eg skrik til eg får knoppen min
og varmen ifrå kroppen din.
Eg syg og pustar inn og ut
og er ein naken nyfødd gut.
Hans Sande
Det har vært veldig lenge til. Jeg fikk vite det ganske tidlig og sommeren var fremdeles sommer da jeg første gang ble kalt tante. Jeg fikk det ikke med meg først. Min bror heter onkel for mine barn og jeg tenkte det sikkert var sånn at jeg nå var hadde fått tantetittel av mine bonusnieser. Det var i alle fall det eneste som virket klokt akkurat der og da. Det gikk noen sekunder og SÅ forstod jeg hva han sa. Jeg skulle faktisk bli tante. Min bror skulle bli far. Det var et stort øyeblikk og jeg hoppet ganske mye rundt og jublet høyt. Faktisk var jeg ikke forberedt på at jeg skulle bli SÅ glad.
Etter det har vi ventet. Vi har ventet i lange, breie, høye, korte, regnfylte, julete, seige og veldig mange dager. Jeg skjønner såpass at JEG ikke har vært den som har lidd mest under ventingen, men venting ER uansett kjedelig. I forrige uke var ventetiden over. Plutselig bare var han her.
Stolte som bare høner kan bli, stormet vi opp på KK og ble hodestups forelsket ved absolutt første øyekast. Det er en merkelig følelse. Når man bare VET at det lille krapylet allerede har blitt et av dine viktigste mennesker. Det er en merkelig, men veldig stor følelse. Jeg er dypt og inderlig forelsket!