søndag 11. november 2018

Hjertemedisin


Skål for Mamma! ❤

I helgen var det duket for den store familiefesten i år. Vi feirer mamma sin dag sånn ca rundt da hun fylte år. November har derfor i de snart 20 årene etter hun dro til plassen ingen vet så mye om, vært markert med en sammenkomst med tykkeste s(l)ekten.

I år ble det annerledes. I år spanderte nemlig den førstefødte tanten en overnatting på deilige Solstrand med middag og det hele.
Mammamarkeringen samlet i år 48 av slektens 53 (snart 54) medlemmer.


Jeg fikk nesten ikke sove natt til lørdag. Gleden av å vite at man snart skal tilbringe tid sammen med den beste hjertemedisinen som finnes kan føre til sånt. Det kalles vel å glede seg som et barn?

Timesvis i bassengene med bobler og samtaler med den som var tilgjengelig akkurat når du dukket opp fra en undervannstur er vidunderlig.

Barn som plutselig kan svømme. Disse søte små som vokser til og lar oss være tilskuere på sidelinjen. Som villig forteller om ting de synes er viktige og nye ting de har lært. Barn som finner hverandre og leker sånn som vi gjorde da vi var barn. Som elsker det like høyt som vi gjorde det. Det er så verdifullt!

Konkurranseinstinktet ble vekket i fetter- og kusineutfording med sjøbad. Som min fetter sa: "Du vet jo at du på et eller annet tidspunkt må gjøre det. Like godt å bli ferdig med det!"
Sånn var det og sånn har det alltid vært. Klart jeg måtte hive meg i det!



Klemmer i alle varianter ble delt raust ut. Den yngste garden er godt oppdratt og delte også nesten helt frivillig ut til oss alle.

Basar med ekte årer og masse fine gevinster som gledet voksne og barn. Fantastisk middag med fine folk i fine kjoler og voks i håret. Latteren satt løst. Samtalene fløt fritt. Kjærligheten i denne gjengen er så stor at det verker litt i hjertet når jeg tenker på det. Jeg tror det er voksesmerter. Etter denne helgen tror jeg nemlig hjertet har vokst.

Det er godt å høre til.

Det er det.