Hørte jeg skål?

I går hadde mamma bursdag. Hun skulle ha reist 68 ganger rundt solen, men rakk bare 46 av dem. På morgenen i den veldig grønne bilen vår som var på vei til jobb, dukket en av mamma sine favorittsanger opp. "It's raining man". Jeg husker den sangen på full guffe hjemme da jeg var liten. Det skjedde ikke ofte. Mamma var ikke så opptatt av musikk. Ikke at den skulle spilles høyt i alle fall. Denne gjorde hun det med og dermed føltes hun så nær da musikken strømmet ut av bilhøytalerne i går morges. 

Selv om det snart utrolig nok har gått 22 år siden mamma dro til plassen vi ikke vet noe om, savner jeg henne dypt og inderlig. Det vet jeg flere gjør. 

Heldigvis sitter vi noen igjen og tar oss av feiringen hun ikke kan organisere selv. I går foregikk den i den digitale verden. På ulike kanter i landet samlet vi en tropp og hadde kafe og feiret med kake og vin. Vi mimret og bablet og var sammen. Selv om det var via skjermer. En fin bukett av dem mamma var glad i. Inkludert den yngste avleggeren som mamma aldri rakk å treffe, men som hun elsket at var på vei. 

I dag ringte en tante og mimret om en annen sang mamma elsket. Det var "Girls just want to have fun". Jeg tenker det sier litt om mamma. Hun var det futt i og liv i. Selv om livet ikke akkurat behandlet henne som hun fortjente holdt hun humøret oppe og livsgnisten levende. 

Takk for alt du var! 

Her får den eldste grøt for første gang av mormor. 

Tenn lys!

Det er mørkt. Det er virkelig mørkt. Det er den mørkeste tida. Jeg får klump i halsen av bare å tenke på sangen med samme navnet. Nå aner ikke jeg når den er skrevet og hvilket mørke de beskriver, men den rører meg dypt. Samtidig gir den meg håp om at alt ikke står fast, men er i stadig bevegelse. Det trenger vi nå. Om jeg ikke skal snakke på vegne av alle så trenger jeg det i hvert fall. Jeg trenger håp og jeg trenger å vite at det går bra. Sannheten er at man vet ikke helt når dette skjer og hvordan ting egentlig blir. I den ubestemt lange ventetiden er det viktig å gjøre ting man vet kan gjøre ting bedre.

Her kan dere høre "Den mørkeste tida" om dere følte trangen til det. :-) 

https://music.youtube.com/watch?v=fQOn9IcnAOY&feature=share

På samme måte som regnbuene dukket opp rundt i verden i vår håper jeg nå at det tennes lys i hvert et vindu. Jeg har lest noen kommentarer i et kommentarfelt(jada, jeg veet at jeg ikke bør lese dem). Noen spurte hyggelig om råd til å få adventstjernen til å henge rett. Denne personen ble kritisert opp og ned og i mente fordi hun startet pyntingen for tidlig. Jeg er så lei av troll og hekser som hele tiden skal kritisere andre og fortelle dem hva de bør og ikke bør gjøre. Kan vi ikke bare være litt greie? Er det så vanskelig? Det irriterte meg så kraftig at vi sporenstreks gikk til innkjøp av lys til mer enn alle vinduer og kriker og kroker i leiligheten. Alt er hengt opp og lyser opp både det ene og det andre i livet.  Det er det minste vi kan gjøre for hverandre. 

Det er på tide å lyse opp den mørkeste julen vi har hatt så lenge jeg har levd. Den starter nå og varer for min del sannsynligvis til påske!