fredag 19. juni 2020

Plutselig sa det pang!

I dag var det den aller siste dagen på jobb før skoleferie.  Siden jeg har jobbet hjemmefra i hele vår blir overgangen litt annerledes enn tidligere år. Heldigvis har jeg fått være ute med elevene noen ganger denne uken og fått sagt god sommer og ikke gitt dem klemmene jeg ville. Når vi er innom det temaet så vil jeg si at luftklemmer fungerer skikkelig dårlig. De virker i grunnen ikke i det hele tatt. Jeg gleder meg stort til klemming lar seg gjøre igjen!

Siden samboeren skulle på et møte i Sandvika i dag, kunne han svippe meg opp på jobb. Jeg tar for tiden ikke offentlig transport så her måtte vi finne andre løsninger for transportering hjem. Sykkelen min ble løsningen. Flott det!

Jeg var med elever og kollegaer ute noen timer før jeg hentet sykkelen og fartet avgårde. Veien fra jobb og hjem er ikke noe tullevei. Jeg må sykle over Øvre Toppenhaug som er akkurat så mye på en haug og topp og oppe som den høres. I 30 varmegrader er det ikke noe å trakte etter og jeg angret på sykkellaget. Svetten silte og munnen var knusktørr. Innimellom måtte jeg gå av sykkelen. Jeg dro den etter meg med tungen ca nede på tærne. Helt plutselig var jeg øverst og så enden av marerittet og klarte til og med å rulle inn tungen.

Endelig kunne jeg bare trille avgårde med vinden i håret (under hjelmen). Livet smilte og det gjorde jammen jeg også. Nå var det bare 20 minutter med fryd og gammen foran meg. Den grusomme etappen var over. Plutselig smalt det. Hva skjedde? Dekket ble flatt som en pannekake. Luften forsvant fra dekket og fra Svensson som akkurat hadde hatt  tidenes oppsig. Like flate trillet vi videre på veien som med ett var blitt skrekkelig lang.


Jeg trakk pusten helt ned i magen noen ganger. Så fant jeg ut at det var helt greit. Jeg hadde verdens beste tid, sommerferieavspasering, fine avslutningsgaver og blomster i sekken, syden hjemme og fremdeles vann på flasken. Kan man egentlig klage da?

Min kanskje litt utypiske flaks gjorde at samboeren tilfeldigvis var ferdig på møte akkurat da det smalt. Han hentet meg og sykkelen nesten på veien og fikk droppet oss av hjemme. I bilen lå en ferdigsmurt wrap som han tilbød meg til lunsj og jeg fikk en suss før han fartet tilbake dit han skulle.

Hva kan man si?
Jeg tenker vi sier at livet er herlig!
God helg til alle og god sommeravspaseringsferie for dem av dere som er lærere!