torsdag 28. juni 2012

Sommerboble

Jeg lever i en boble. Boblen er meget varm og meget stor. Min fetter skal gifte seg og jeg er så heldig at jeg er invitert til å feire det hele i en hel uke. En hel uke på Akinon Resort Center i La Nucia. Jeg tror jeg kunne hatt det meget bra her helt alene for meg selv. Her er saltvannsbasseng, nydelig mat, strålende leiligheter, spa og veldig sommer. Det er så behagelig at det nesten gjør vondt.

Nå har det seg sånn at jeg ikke er alene. Nesten hele sekten er samlet her i varmen. Hvor enn jeg går er det svarte gamle tanter og søskenbarn. Avleggerne mine er til og med med. Utenom familiene til brudeparet er det venner og kjente. Til sammen er vi rundt 80 stykker.

Det er fantastisk. Uansett hvor jeg snur meg ligger mennesker jeg er glad i slengt rundt. Noen har ramlet i bassenget mens andre har funnet andre ting de vil gjøre på.

I dag spiste jeg frokost og gikk ned til bassenget. Tre svarte gamle tanter lå allerede i bløt. Jeg fikk godmorgenkyss på pannen og kjenner at livet er til å holde ut.



Grisefest!



Location:Calle del Topacio,Alfaz del Pi,Spania

tirsdag 19. juni 2012

HUUUUURRRRAAAAAAAAAAAAAA!

Jeg ble helt svimmel. Kroppen og hodet ble lammet og skiftet fra varmt til kaldt i et forrykende tempo. Alt ble veldig rart og alle tankene var plutselig mange og innpakket i bomull. Jeg var ikke sikker på om jeg hadde hørt riktig? Han sa det igjen. Og det var riktig det som ørene liksom ikke ville ta innover seg. Jeg er huseier! 

Hoppende glad spratt jeg inn til elevene mine og fortalt at jeg hadde vunnet budrunden. De jublet sammen med meg og mente jeg så så glad ut at det så ut som om jeg skulle gråte. De hadde helt rett. Tårene kunne faktisk ikke stoppes. Så sånn ble det. Gråtende av glede sendte jeg dem hjem. 

De siste månedene har vært kaospreget. Ingen jobb i sikte. Ingen klaff på alle de millionene med budrunder jeg har deltatt i. Ingen plass å bo etter august. Etterhvert som tiden gikk, fant jeg ut at man KAN leve selv om man ikke har alt på plass også. Merkelig nok ordnet alt seg når jeg først slappet av med det hele. 

På seks dager har jeg fått jobb OG blitt huseier. I dag leverte jeg bilen på verksted og bilfiksemannen sa det IKKE ville bli dyrt. Om tre dager er det ferie og om fem dager er jeg i SPANIA! KAN det bli bedre? 

HUUUUURRRRAAAAAAAAAAAAAA!


fredag 15. juni 2012

Jobeljubb

I natt fikk jeg ikke sove. Med to jobbintervjuer på tapetet og ca 50.000 tanker i hodet om alt som skulleburdeværtgjort førte til uroligheter. Til slutt fant jeg ut at det går som det går og øynene ramlet til slutt igjen. (Skal jeg være helt ærlig var øynene igjen hele tiden, men det høres liksom litt bedre ut.)

Jeg våknet, hoppet i dusjen, spiste frokost, fikk støttende ord i telefonen og kastet meg i bilen. Beregningen av tid var strålende og jeg følte jeg hadde roen. Jeg hadde roen- helt til jeg oppdaget at jeg hadde glemt vitnemålene mine på kommoden i gangen. Skal man mangle papirer, eller komme for sent? Jeg bestemte meg fort for at jeg ikke aksepterte noen av delene og snudde bilen på flekken. I full fart løp jeg opp trappene og fanget papirene som lå der helt avslappet. Bilen var heldigvis grei og fikk meg tilbake på sporet så raskt at jeg rakk alt det jeg skulle i verden MED vitnemål i hånden.

Da oppdragene var utfort, satte jeg på noen gode svisker i den lille røde bilen og sang meg hele veien tilbake på jobb. Jeg trodde jeg hadde fått nok av dagen, men dagen ville det visst annerledes. Dagen ville mer. Dagen ville mye mer. Fra himmelen ramlet nemlig en stilling ned i fanget på rektor og det stod mitt navn på den. Hun hentet meg heldigvis og gav beskjed om at det var slik. Jeg er nå sikret en fast stilling i Bergen Kommune SELV om jeg ikke er mann! Hurra!


 
Nå er det natt igjen. Jeg er trøtt som den berømte strømpen, men jeg får ikke sove. Man får ikke sove når livet tar et hopp. Sånn er det nå bare. Sove kan man dessuten gjøre når man blir gammel!