lørdag 24. september 2011

Forelsket

I går kom poden hjem fra leirskole. Hun fniste da jeg kom inn døren. Jeg har ikke sett eller pratet med henne på disse fem dagene og hadde i mellomtiden fått vite noe som jeg visste frøkenen min ville bli veldig glad for. Så jeg sa det. At jeg hadde noe veldig gøy å fortelle. Da fniste hun enda mer og sa at det hadde hun også. Jeg måtte i ilden først og hun sa seg enig i at det var skikkelig gode greier mor kom med. Da lystigheten tok seg en liten hvil, tittet hun på meg og ble så flau at hun måtte gjemme ansiktet bak hendene.

Jeg så det på hele henne. Boblene som sprutet ut øynene kunne ikke være noe annet. Hun hadde fått kjæreste. Hun satt i sofaen og lyste opp hele rommet i det hun beskrev sin store forelskelse. I to timer hørte jeg henne snakke på inn- og utpust om alt som hadde skjedd i uken. Om fnising, bragder, konflikter og hytteliv. Om dansing, mat og snopespising hvor enn de ville spise det. Om fjelltur med tårer, glede, regn og mestringsfølelse. Til slutt sa hun: " Mamma, jeg husker til og med alt vi har spist hver eneste dag!"

Da kunne jeg fortelle henne at det husker jeg også. At jeg husker alt vi gjorde på vår leirskole. Nå vet jeg at hun fikk like mye utbytte av denne turen som jeg gjorde for 23 år siden. Faktisk mer. Hun turte si ja til denne gutten som sier han er så glad i henne. Stjernene i øynene GJØR en mor glad i hjertet! Så i går følte jeg meg helt forelsket selv!

torsdag 22. september 2011

Strøket

I dag var jeg en pudding klokken fire. Jeg hadde ikke mer plass til planlegging av foreldremøte og organisering av alt som organiseres skal. Tom som kjøleskapet mitt og sofaklar stablet jeg meg ut i bilen. Sulten og sliten fantaserte jeg om helg og soving. Problemet var at helgen ikke ennå var et faktum OG at jeg på ingen måte var ferdig med dagens gjøremål. I dag skulle jeg nemlig male mitt lenge etterlengtede soverom. Rommet som har stått der tomt og glant på meg i en hel mnd.

Jeg trodde det ikke da jeg satte meg i bilen. Jeg trodde det heller ikke da jeg kjørte til malingsbutikken.

Derfor er jeg meget imponert over egen innsats og veldig fornøyd med strålende hjelp som førte til at første strøket er tatt!

Hurra!





tirsdag 20. september 2011

Hjertebank

I dag har jeg hatt hjertet i halsen. Det bare hang seg fast der og dunket veldig hardt veldig lenge. Når man blir redd skjer det rare ting alle steder i kroppen. Man blir svett og varm. Jeg ble veldig kvalm og tenkte tusen millioner tanker om ting som man ikke skal tenke på. Akkurat når det stod på, hadde jeg ikke noen å snakke med. Det å være redd helt for seg selv er slitsomt, men da finner man også heldigvis ut at man som oftest fikser det meste. Jeg hadde ingen grunn til å være redd. Da jeg forstod det, ble jeg nesten sint. Så ble jeg veldig trøtt og sov i noen timer. Hjertet ramlet uansett ned igjen og tankene har dreid seg om helt andre ting i verden. I natt får jeg nok sove godt!


søndag 18. september 2011

Leirskole

I morgen skal yngste poden på leirskole. Tiden bare flakser avgårde. Jeg har da nettopp vært der selv! Faktisk husker jeg den turen helt forskrekkelig godt! Jeg husker store deler av oppleggene vi var med på, fra lefsebaking til hvordan konfirmantene stod oppstilt i kirken i gamle dager. Jeg husker at hunden som var der het Ross og jeg husker at det var akkurat på leirskolen at jeg ble "spurt" første gangen. Noen ville bli kjæresten min. Det var ganske stort. Jeg funderte lenge på hva jeg skulle svare. Det ble nei, med en lang takketale om hvor glad jeg hadde blitt for at han faktisk spurte. Utrolig vittig å tenke tilbake på.

Jeg husker lekene vi lekte, maten vi spiste, hvordan vi ble vekket om morgenene og hvor utrolig gøy det var. En opplevelse for livet, rett og slett.

Her hjemme har vi pakket og styrt på i hele dag og poden er bekymret for at hun ikke kommer seg opp i morgen. Reisefeber og skyhøye forventninger. Det går nok fint alt sammen. Vi har fulgt listen over alt som skal være med og satser på at vi har husket det meste. Sammen med denne listen over ting og tang var også ordensreglene for oppholdet. Strenge skal de være. Ganske strenge. Ingen telefoner og musikkdipedutter. Greit det. Helt flott, faktisk.

Likevel synes jeg det er LITT rart med punktene de har skrevet og uthevet som det viktigste man IKKE gjør på en leirskole. Man drikker ikke energidrikker eller bruker rusmidler. Det forstår man jo. Det neste punktet er følgene: Det er ikke lov med vannballonger og vannpistoler o.l. Dette står altså på samme linjen som rusmidlene og jeg kan ikke annet enn å VIRKELIG lure på hva de har opplevd med vannballonger og vannpistoler? Vannmassakre?

Videre er det ikke lov med noen form for dataspill- ingen telefoner og ingen musikkspillere. Helt greit. Men vannballonger? Kniver og slagvåpen er greit? Bare man legger vannballongene hjemme? Jeg synes i grunn det hele ble ganske morsomt. Nå er pakkenellikene pakket og poden er lagt. Jeg HAR ikke puttet ballonger med, bare sånn at dere vet det. Håper knotten får like godt utbytte av leirskolen som jeg gjorde.