mandag 24. desember 2018

24. desember: God jul!

Den store dagen startet tidlig her i huset. Frokost ble laget litt før fuglene stod opp. Noen har fått tildelt flere bassilusker enn andre og måtte holde sengen litt lengre enn frokosttid. Da klokken var elleve var det dekket til 16 mennesker som alle var klare for mandelen. Masse nye mennesker jeg aldri har møtt før blandet sammen med dem jeg er aller mest glad i.


Nå har roen senket seg og pinnekjøttet er snart klart. Ungdommene har pyntet sitt første juletre og skal feire jul sammen for første gang. Jeg er glad for at jeg er invitert! Den yngste har laget riskrem for aller første gang. Nye tradisjoner og en helt ny feiring er klar for å bli gjennomført. Håper dere har en strålende feiring. God jul til alle dere fra meg. ❤




søndag 23. desember 2018

23. desember: Kvelden før kvelden

Lille julaften er snart over og vi ligger slapt henslengt i sofaen. Mine frøkner, min kjære og samboeren til mitt yngste frø. Samlet. Sammen. En ny jul skal feires på en ny plass.


De siste dagene har vært stappet av mennesker jeg er glad i. Følelsen av å komme hjem til Bergen der jeg treffer på kjente uansett hvor jeg beveger meg er fantastisk! Legger man til at alle blir litt mykere og ærligere på et vis - har man oppskriften på mange nydelige menneskemøter.

Heldige meg som har så mange fine mennesker i livet mitt!

Legging er på trappene. Nyt resten av kvelden før kvelden. God natt!

fredag 21. desember 2018

21. desember: Bergenslykke

I dag har jeg på ingen måte tid til å skrive noe som helst. Vennejulebord og verdens beste selskap. Kommer sterkere tilbake i morgen!


torsdag 20. desember 2018

20. desember: Juleferie!

Kanskje litt rart å bli så glad for juleferie når det i grunnen er skrekkelig lenge siden jeg har vært på jobb? Kanskje derfor jeg valgte å være hele dagen på jobb i dag? Ikke ofte man får vandre rundt og prate med dem man treffer på uten at plikter roper etter deg i alle retninger. 
Det jeg egentlig har gjort på er å øve meg på å være på jobb. Heldigvis er jeg klar for å starte så smått igjen etter juleferien. Det gleder jeg meg til!

Men først skal det ferieres! Vi skal så mye i løpet av en uke at jeg er svett allerede. Slappe av får vi visst gjøre når vi er tilbake i Bærum igjen. 

Vi landet på Flesland for en liten stund siden. Tålmodige ventet vi også på koffertene. Flyet hadde vi nemlig først ventet lenge på. 

Plutselig hørte jeg kjente stemmer bak meg. Det dukket en onkel og en kusine opp. Til stor gjensynsglede. Det er bare en og en halv måned siden jeg fant samme kusinen på Flesland sist. Ganske morsomt og et helt nydelig øyeblikk som start på juleferien. 


Nå har vi kommet frem til hotellet og slapper av. Nå skal vi retten og sletten en tur ned i baren.

                             Juleferie er digg!

onsdag 19. desember 2018

19. desember: Julekaos

I dag våknet jeg og tenkte at jeg med beste samvittighet kunne forbli hjemme og la den planlagte treningen vike. Det er tross alt snart jul? Jeg hadde mye jeg skulle gjøre. Pakke og lage klart til bergensavgang i morgen kveld. Skrive julekort og lage noen risboller.  Høre julemusikk og slappe virkelig av med det jeg skulle fikse.

En time senere befant jeg meg på SATS sånn som den egentlig avtalen med meg selv var. Man eier da litt disiplin! Siden har dagen gått slag i slag. Jeg har selvsagt ikke fått gjort alt jeg skulle. Kolsåstoppen ropte nemlig så høyt at vi bare måtte komme oss opp dit også en tur.


Så akkurat nå prøver vi å gjøre alt vi skal helt samtidig. Det fungerer rimelig dårlig.
Nå henter han kofferter mens riskaker og annen konfekt (som ikke ville oppføre seg helt), står til kjøling. Kortene er fremdeles ikke skrevet og jeg aner ikke hva jeg skal pakke med meg. Det eneste jeg vet er at det er litt for mange pakker som skal i kofferten.


Skuldrene har rett og slett hevet seg litt. Men sånt får man vel bare regne med? Vi hører i det minste på julejazz og prøver å slappe av i kaoset så godt som vi kan!



tirsdag 18. desember 2018

18. desember: Well blåst!

I dag har jeg hatt verdensrekord i å reise kollektivt. Nesten i alle fall. Først tok jeg bussen til Bekkestua og banen mot Kolsås. Returen gjennomførte jeg på samme måte.

Neste runde gikk veldig fint. Rett på banen fra Østerås til Oslo S. Derfra tok jeg toget til Kjelsås. Da jeg kom frem oppdaget jeg at det slettest ikke var dit jeg skulle. Det var bare en ting å gjøre. Buss ned igjen til Oslo S og så riktig tog til Kolbotn, dit jeg egentlig skulle. Man kan faktisk bli svett av mindre!

Heldigvis var belønningen for kolektivhinderløypen flere timer på The Well. Min kusine spanderte og jeg tok villig i mot.

På vei til The Well mistet min kusine ene øreproppen til iphonen. En sånn liten løs dings som ikke henger i en eneste tråd.  Vi ble enige om å lete videre etter vi var ferdig med bading.

Da badingen var over var proppen like borte. Vi lette både inni og utenfor bilen. Til slutt fant vi ut at vi skulle dra tilbake der jeg ble plukket opp for å lete litt videre.  Jeg hadde mine tvil. De proppene er rimelig små! Like før vi kom tilbake etter leterunden fant jeg jammen meg likevel ørepluggen. Det vil jeg kalle et aldri så lite julemirakel! Dagen var i alle fall perfekt og jeg har blitt sinnsykt mye bedre på å skille alle steder som begynner på k!



                             Ha en fin kwell.


mandag 17. desember 2018

17. desember: Juleminner

I dag på pauserommet på jobb pratet vi om hvordan vi pleier å feire jul. Minnene om en tradisjonsfull feiring fra fortiden dukket opp. Det samme gjorde minnet om at jeg hadde skrevet om dette før. Jeg kjente at dette måtte bare bli dagen innlegg! 

Vi hadde skikkelig gammeldags jul da jeg var liten. Alt var som det skulle være. Sølvet var pusset og dukene rullet. Treet ble ikke pyntet før på lillejulaften og gavene i den store kurven kom ikke ned fra lemmen før på formiddagen julaften. Ikke det at vi ikke hadde sjekket den ut fra før. Noe av det gøyeste var å klemme på alle gavene før de var kommet ned i stovo. Eller hinn enden, som den andre enden av huset faktisk heter.

Vår jobb før julaften kunne begynne, var å skrelle poteter og kålrabi. Vi skrelte slettest ikke bare til julaften. På julaften var vi en 8-10 stykker, men på 1. juledag kom resten av s(l)ekten og overtok verden. Alle kom til middag og da sier det seg selv at vi skrelte til fingrene var fulle i blemmer. Jeg ville aldri vært dem foruten.  Juledagen var den fineste dagen i hele året. Den slo selv julegavene på selveste julaften.Til og med da jeg var liten.

Etter at vi hadde utført pliktene, funnet en mandel eller to i grøten, hørt Timmy Gresshoppe synge julen inn og ventet i uendelige tider- kunne vi pynte oss. DA startet julen. Jeg husker den som fredelig. Selv om vi var fire unger tett i alder og voksne som hadde snakketøyet med seg- er det freden som er mitt fineste barndomsminne fra julen. Julemiddagen måtte spises. Sprengt Brosme, poteter, kaldt smør og flatbrød. Svisker til dessert. Man likte ikke fisk. Ikke svisker heller. Middagen varte dessuten i omtrent ti timer.

Men etter det! Da var det røde kinn, julegaver og masse latter. Tunghørte morfar måtte lese på alle lappene, mens yngstemann oftest var den som skulle grave gavene frem. Merkelig nok ble minstemanns gaver oftes åpnet først?  Det ble alltid så varmt utpå kvelden. Vedfyring, masse mennesker og innfridde forventninger heter opp små mennesker. Når det ble for varmt, smøg jeg meg inn i den andre stuen. Der var det kjølig og stille. Der inne bodde den ultimate julefreden. I den dunkle belysningen under julegreinen som hang i taket var jeg en lykkelig liten pike.

Jeg gleder meg til jul.

Her er mormorhuset!

søndag 16. desember 2018

16. desember: Så tenner vi tre lys i kveld

Dagen i går var så overveldende at skrivehjernen min er slått helt av. Helgen har vært fantastisk! Nå er det søndag og roen har senket seg. Dagen i dag har vært fylt av venner og god mat i fleng. Heldige oss! Tredje søndag i advent har allerede kommet.  Håper dere nyter den like mye som vi har gjort.

God søndag!

Advent

av: Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede


lørdag 15. desember 2018

15. desember: Han sa ja!

I dag har jeg gjort noe jeg på ingen måte pleier å gjøre. Jeg har fridd.

Det tok litt tid før han oppdaget selve frieriet. Jeg hadde laget frokost til ham og pyntet med hjerteegg og fine glass. Dette er såpass uvanlig at han var overrasket bare over det. Jeg satt nervøs på andre siden av bordet og ventet på at han skulle se lokket på leverposteibokser.


Plutselig oppdaget han det og heldigvis svarte han ja. Jeg måtte gråte en skvett. Sånne øyeblikk fester seg i hjertet og virvler opp store og gode følelser. Forloveren min har allerede planlagt at det helt klart er leverposteibokser som må henge bak nygiftbilen.




Nå feirer vi med champagne og hotellovernatting i Oslo.
Nyt lørdagen! 
Det skal vi! 




fredag 14. desember 2018

14. desember: Med stjerner i øynene

Det er noe eget når elever står på scenen. I dag var det mine elever som skulle skinne med sin adventssamling på skolen. De har øvd og stått på i lengre tider og i dag var altså dagen for fremføring. Alle stod der de skulle og gjorde det de skulle. Jeg nøt hvert sekund av all den mestringen som foregikk foran øynene mine.

Hjertet mitt vokste etter hvert eneste innslag og gav meg enda litt mer julestemning enn det som var innabords fra før.

Innsatsen har vært formidabel. Ikke minst av lærerne som har lappet hele opplegget sammen. Alle deltok og skapte dette fine fellesskapet. Jeg er imponert og ydmyk. Dere alle fortjener en god juleferie. Nå er det ikke mange dagene igjen!



torsdag 13. desember 2018

13. desember: I mål!

I dag kom endelig dagen da jeg skulle krysse målstreken til årets treningsmål. 150 økter fordelt gjennom året. Jeg har "strenge krav om hva en økt kan være. Er det vanlig tur uten fjelltopp, må den være i minst 90 minutter. Annet som teller er for eksempel fjellturer, gruppetimer på SATS, skiturer og svømming.

Jeg liker best å trene sammen med andre, men har også brukt mange timer for meg selv. Trening er tid man gir seg selv. Det er pauser fra alt annet. For noen er det muligens stress, men jeg ser på det som pause. Dørstokken kan fremdeles være meget høy og motivasjonen meget lav. Likevel vet jeg at det beste jeg gjør for meg selv er å holde meg i form og bevegelse. Både for kropp og sjel!

I dag var jeg så heldig å få dele treningsøkt 150 med en svart gammel tante jeg er veldig glad i. Faktisk er det akkurat den tanten som skapte begrepet svarte gamle tanter med en iskald bøtte vann over en ryggen på nevø en varm sommerdag på hytten. Siden har de blitt kalt det. Alle tantene vi har.


Heldige meg som har tanter jeg kan prate så masse og så fint med! Av mangel på en egen mamma har jeg alltid vært ekstra glad i søskene hennes som er så nært mamma som jeg kan komme. Når jeg tilbringer tid med dem er jeg liksom litt med henne også.

Jeg har ikke sprettet en champagneflaske eller ropt tre ganger hurra. Det betyr likevel ikkje at jeg ikke er fornøyd med min egen innsats. Det er jeg nemlig. Nå lurer jeg litt på hva mitt neste mål skal bli? Det får jeg tenke litt på.


Selv om jeg ikke har feirer meg selv, . I sted ringte det plutselig på døren og inn kom en god bedringsbukett. Sånt blir jeg glad av!  Og der kom jammen min kjære inn døren med en bukett roser til meg også. Huttemegturid! Nå tror jeg det er på tide med et glass med feiringsrødvin likevel!


Ha en fin luciakveld! 

onsdag 12. desember 2018

12. desember: Voksesmerter

Jeg ramlet over en gammel kalenderblogg og tenkte dere muligens ville fornøye dere over den. Eg lo!

Jeg stod opp i dag og var gammel. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde. Mangel på søvn, tror jeg. Det blir man gammel av, har jeg skjønt. På jobben i dag var jeg gneldrefrøken og hørte mine egne gamle lærere ramle ut munnen min. I lunsjen var det kaker og DET passer en gammel frue på en helt vanlig mandag. Da jeg endelig kom hjem var jeg helt utslitt. Det er klart man er når man har blitt oldis. Jeg ergret meg over bosset i gangen og den gapende ytterdøren som møtte meg. Som den gamle damen jeg i dag har blitt, tenkte jeg mitt om unger og andre som ikke kan plukke opp etter seg.

Da jeg leste avisen kunne jeg konstatere at snøggbåten mellom Knarvik og Bergen igjen har startet etter noen få år med opphold. Eller vent litt? 17 år?! Da sjokket hadde lagt seg gikk jeg i vaskekjelleren som seg hør og bør. Der var ingenting som det skulle. Udugelige klesvaskere tror visst at det er lurt å slå av varmeskapene når klærne er hengt opp. Jeg hørte de grå hårene vokse.

Litt etterpå spurte jeg en kamerat om han hadde vært på en kjekk konsert. Kanskje jeg skulle spurt ham om han hadde en gøy genser på seg i samme slengen? Ryggen var nå begynt å krøke seg og jeg haltet lett til den ene siden. Det slo meg at litt julemusikk ville være en fin avslutning på dagen, men da jeg tok meg selv i å høre Dolly Parton og Kenny Rogers, gav jeg opp. Nå har jeg rullet opp håret og tatt meg et ørlite glass portvin. God natt!



tirsdag 11. desember 2018

11. desember: Julekjærlighet

I dag startet dagen litt før den pleier for meg for tiden. Jeg stod opp med min kjære og bonusdatteren. Sammen spiste vi frokost og matpakker i flere varianter ble smurt.

I dag skulle jeg nemlig på besøk på jobb. Jeg kom tidlig og ble møtt med julemusikk og tente julelys. Tidlig på morgenkvisten ble det rom for fine hjerteprater og hauger med gode klemmer. Sånt gjør godt for en sykemeldt kropp og sjel.



Da skoleklokken ringte gikk jeg ned til skoleplassen og ble overfalt av elever som inneholdt store mengder med gjensynsglede. Hjertet mitt vokste nok litt for det kjentes litt ut som det skulle sprenges ut av brystet.
Heldige meg fikk være med på juleverksted noen timer der jeg fikk både pratet med og sett dem alle.




Til sist av juleinnslag i dag hadde vi førjulsmiddag hos den biten av den store s(l)ekten min som faktisk bor på denne siden av fjellet. De hadde besøk av min ene svarte gamle tante som flakset over med fly i går og sammen lagde vi mat ingen av oss hadde laget før. Ribbepizza. Har aldri verken hørt om det eller smakt det før, men gjør det veldig gjerne igjen!



Desserten var så god at jeg ikke rakk 
å ta noe bilde før den var spist opp. 

Pepperkakeostekake. 
Nam! 
Hurra for en dag proppfull av gode 
mennesker og opplevelser! 








mandag 10. desember 2018

10. desember: En deilig julemorgen?

Her kommer det faste og viktige repriseinnlegget som dukker opp hvert år:

Nå er det julemorgen -
alle barn må stå opp og gjøre seg klar!
En deilig julemorgen,
nå er det jul - og jul er det beste vi har!


Jeg øvde med elever i dag igjen. Da vi hadde sunget denne sangen noen ganger dukket en gammel historie opp. En historie om en liten jente på syv og en liten gutt på seks, som en gang så på et julemorgenprogramDe satt stille sammen og prøvde så godt de kunne å fortrenge den julemorgenen de selv hadde ramlet inn i. En julemorgen som på ingen måte var den beste de hadde hatt.

De hadde gledet seg lenge. Julefeiring i en ny by- med sin far, farens nye kjæreste og hennes to barn. Da julaften endelig kom, sitret de av forventninger. Pakkene var lagt under treet og julemiddagen var i full sving. Ingen vet hvordan det skjedde. Stemningen forandret seg ganske plutselig. De voksne skrek og var sinte og alle barna ble tause vitner til voksnes idioti og korttenkthet.

Krangelen endte med at farens kjæreste puttet begge barna sine under den ene armen og alle gavene deres under den andre. Den lille jenten ble stående på trappen. Tårene ramlet ukontrollert og hun skjønte at dette ikke var sånn det skulle være. "Det blir ikke jul uten dere!"- ropte hun etter dem. "Rop det høyere!"- sa faren. Men den lille jenten hadde ikke mer stemme igjen.

Svidd julemiddag ble pirket i og julegavene ble åpnet. Faren ble så veldig trøtt så veldig tidlig og måtte sove. Før han la seg forklarte han at de to små barna ikke kunne ringe hjem til sin mor. De fikk heller ikke ta telefonen om den ringte. Moren måtte ikke vite.

Den lille jenten visste for lenge siden at ikke dette var riktig. Hun snek seg inn på farens rom da hun forstod at han sov tungt nok til at han ikke ville oppdage at hun brukte telefonen. Hun var flink. Hun måtte passe på sin bror. Hun ble ikke oppdaget. Moren fikk beskjed og redningen var på vei. I buskene utenfor forsikret politiet seg om at de var trygge. Da julemorgenen kom- tuslet de to små ned i stuen og satte på julemorgen og ventet...



søndag 9. desember 2018

9. desember: Ekte julefølelser

I dag klatret julestemningen inn i hjertet mitt. Det har hjulpet at det har snødd en hel haug med snø de siste døgnene. Det var likevel ikke det som gjorde utslaget i dag.

Jeg har opplevd og besøkt en kirke jeg aldri har vært i før. Den var stor og fin og skikkelig kirkete om det går an å si. Med kirkete mener jeg steinkirker som rommer mye andektighet og gir utrolig god klang til dem som skulle finne på å synge i dem.


I dag var det St. Halvard-guttene som sang. De består av over 40 medlemmer fra seks til over seksti år med bakgrunn fra over 18 forskjellige nasjoner. Kirken vi var i heter Grønland kirke og er visst kjent som østkantens katedral.

Det var nydelig vakkert og rørte meg langt inn i julesjelen. Ekte og ærlig fremført. Bittesmå gutter med klokkeklare stemmer sjarmerte publikum i senk med sine soloer. Blandingen av nye og litt eldre stemmer gjorde det hele så rørende. Å ha blitt invitert med på julekonsert med en hel og herlig familie hjalp også til med å skape julestemning og takknemlighet i skrotten.

Gåsehuden var på plass under Deilig er jorden.
Takk for påfyll av skikkelig god julestemning!

lørdag 8. desember 2018

8. desember: Julegøy med fine folk!

Noen ganger sier et bilde mer enn et helt blogginnlegg. Denne lørdagen med masse Ingress-mennesker er en opplevelse. Vi har vært på mission day i Fredrikstad og truffet mennesker fra hele verden. Jeg er strålende fornøyd med å ha en hobby som fører med seg så mye fantastiske menneskemøter. Om noen skulle bli skikkelig nysgjerrig kan dere finne mer informasjon her:

https://www.ingress.com


Håper dere har en fin lørdag!

fredag 7. desember 2018

7. desember: Vennlighetsvirus

Jeg våknet i et julekort og så for meg at bussene var forsinket og og at jeg ikke ville rekke treningen. Etter en bitteliten stund fant jeg ut at det ikke var rette måten å angripe dagen og denne vakre snøen på. Derfor pakket jeg sekken og hadde tiltro til at universet ville ha meg på trening i dag også.


Da jeg kom ut døren kom en nabo nedover trappen. Jeg sa hei og han sa hei. Da jeg kom ned til ytterdøren holdt han den åpen sånn at jeg kom meg fint ut. Jeg takket og kjente hvor glad jeg ble av en sånn liten ting. Det kostet ham ikke et øre. Ikke så veldig mye energi heller. Jeg vet ikke om han ble glad, men han hadde i alle fall gledet meg.

Og akkurat sånn ble dagen min betraktelig bedre enn den var da jeg våknet. Jeg rakk trening og ble smittet av denne omtanken naboen hadde vist meg. En dame datt så lang hun var og dunket bakhodet i bakken. Med vennlighetsvirus innabords gikk jeg bort til henne og spurte om det gikk bra. Da ble hun så veldig glad og det ble jammen jeg også. (Det gikk heldigvis brs med henne.)

Nå venter feiring av en ung frøken som fyller fem år i dag. Senere kommer det besøk helt fra Bergen. Denne luken er en av de bedre.

Håper dere også får en fin helg!

torsdag 6. desember 2018

6. desember: Tips til farlig gode kaloribomber!



Å lage Sarah Bernard selv er faktisk ganske enkelt. Små bunner av kransekakemasse sprøytes med sjokoladekrem, og til slutt dyppes kakene i smeltet sjokolade. Mmm!

Ingredienser:

Bunner: 
ca. 500 g ferdig kransekakemasse


Trøffelkrem: 
3 dl kremfløte
150 g kokesjokolade


Sjokoladeglasur: 
100 g smeltet kokesjokolade
4 ss kokosfett (delfiafett)


Fremgangsmåte:
1. Kok opp fløte og tilsett grovhakket sjokolade. Dra kjelen av plata og rør i fløten til sjokoladen er helt smeltet. Sett sjokoladefløten i kjøleskap noen timer (helst til dagen etter).
2. Kjevle ut kransekakemassen til ca.1 cm tykkelse. Stikk ut passe store sirkler og legg dem på en bakeplate. Stek ved 210 °C i ca. 7 minutter. Kransekakebitene skal kun ha en «stekeskorpe». Avkjøl
3. Pisk opp sjokoladekremen. Bruk en liten smørekniv og stryk opp kremen på kransekakeplettene som spisse, lave hatter. Alternativt kan kremen sprøytes på med sprøytepose. Sett kakene kjølig.
4. Smelt sjokolade over vannbad og tilsett litt kokosfett for å gjøre sjokoladen tynnere. Avkjøl noe. Dypp kakene raskt i glasuren og sett dem på brett.


Nå er det nå engang sånn at dette fyllet kommer i to varianter. Jeg fortrekker smørkremen foran sjokoladekremen. Derfor får dere her at alternativ til.
Smørkrem: 
200 gr. Smør,
3 dl. Melis,
3 eggeplommer,
1 pl. Revet sjokolade
Lykke til!

onsdag 5. desember 2018

5. desember: Ta vare på hverandre!

I går våknet jeg til en lang melding fra den eldste avleggeren. Hun hadde hatt et meget oppskakende mareritt og hadde ikke klart å roe seg helt ned igjen.

Jeg husket at jeg hadde lignende mareritt da jeg var tenåring og også da jeg var ca på samme alder som hun er nå. Jeg pratet så fort jeg kunne med fingertuppene mine og fant til og med en link der det stod forklart litt om hva det var. Søvnparalyse. For de av dere som ikke har opplevd det vil jeg bare si at dere ikke har gått glipp av noe. Det er skummelt, veldig ubehagelig og kjennes helt ekte ut.

For de av dere som ikke aner hva jeg snakker om har jeg funnet dette om det på Wikipedia:

Søvnparalyse, også kalt og søvnlammelse, er en tilstand med midlertidig, total eller delvis lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn. Anfallet kan også medføre syns- og hørselshallusinasjoner.

Etter en stund var hun mye roligere og takket meg for at jeg er mammaen hennes. Jeg tror ikke det var fordi jeg hadde opplevd lignende ting. Jeg tror heller ikke det var fordi jeg fant en link med forklaringer. Jeg er ganske sikker på at det var bare fordi jeg er mammaen og er tilgjengelig når hun behøver det. For min egen del er det viktig for meg å kunne være nettopp det. I mangel på min egen mor vet jeg så godt hvordan det er å ikke ha det.

Rett etter dukket det et bildeminne opp på telefonen min.



Det er en ønskeliste mamma hjalp den eldste avleggeren med den aller siste julen hun var her. Da var jeg 23 år. Altså to år yngre enn min eldste frøken er nå. Jeg kjente det stakk litt ekstra i hjertet. Vi ante ingenting om at det var den siste julen. At dette ble den aller siste ønskelisten hun fikk være med å lage sammen med barnebarnet sitt. At hun aldri skulle få treffe det lille frøet som ble født sommeren etter.

Vi må ta vare på hverandre og sette pris på dem vi har rundt oss. Vi vet ingenting om morgendagen.


tirsdag 4. desember 2018

4. desember 2018: Uten kart og kompass

I dag overgikk jeg mine egne forventninger til meg selv. Min beste venninne har toget over fjellet og ønsket seg en guide i Oslo. Når sant skal sies er jeg mye rart. Guide i Oslo er jeg ikke.

Nå er det sånn at jeg mistet stedsansen min under min egen fødsel. Jeg har i alle fall ikke sett den siden.  Jeg undrer meg stadig over hvordan jeg har klart å komme meg hjem fra så mange fjellturer som jeg har lagt ut på?

Da utfordringen ble tydelig for meg tenkte jeg at jeg skulle ta den. Helt uten Google og andre hjelpemidler. Jeg ønsket å finne frem helt uten å ringe en venn eller å spørre publikum om hjelp.

Veien har vært lang, men full av festlige stopp. Vi har spist lunsj, drukket kaffe, funnet og testet min mye favorittbar Odd, vist frem slottet, vandret på julemarked i Spikersuppa og funnet galant frem til restauranten vi skulle spise på. I samme slengen forklarte jeg hva som kom rundt neste sving. Jeg ble imponert over meg selv og følte meg litt mer hjemme i den litt før store byen.

Det er så godt med en adventskalender full av fine mennesker bak lukene!




mandag 3. desember 2018

3. desember: Julestemning i dvd-form

I år skal vi feire jul hos det yngste frøet. Hun har flyttet ut av Bergen og inn i en bitteliten nabokommune. I år finner hun juletre på sin egen eiendom og har vedhugging og oppussing som "hobbyer".

Fra å være den ganske bortskjemte yngste frøkenen er hun nå en ansvarsfull ung kvinne. (Jeg trodde nesten hun var allergisk mot oppvaskevann, men det viser seg at hun i så fall har vokst fra den allergien.) Hun imponerer meg med alt hun hiver seg i. Maling, stabling, husarbeid, møter av ulike slag og matlaging. Hun har oversikt og kontroll på det meste.




Dette året er det første med samboer og de skal for aller første gang ha julen hjemme hos seg. De har invitert noen seige mødre, en stefar og en søster også. Vi gleder oss alle. Snart er den nyoppussede stuen klar for julepynting.

Jeg har akkurat snakket med henne på telefonen. Hun jakter på julegaver og julestemning i form av gamle julekalederklassikere. "Jul i Blåfjell" var visst ikke å oppdrive, men "Jul på Månetoppen" kunne visst virke på samme julestemningsmåten.

Jeg håper hun finner det hun jakter på!




søndag 2. desember 2018

2. desember 2018: Bergensbunad i desember

Juleværet lar virkelig vente på seg. Det plasker ned i skikkelig bergensstil. I dag har jeg hatt fullt regntøy på i flere timer. Det var i grunnen helt greit. Litt hjemmekoselig på et vis.

Jeg har vært på besøk hos min gode venninne i timesvis. Hele familien kjennes litt ut som min egen og får meg til føle meg ordentlig velkommen når jeg er innom. I dag har vi til og med vært på tur i bergensbunaden og besøkt moren hennes. Jeg er overbevist om at lyset vi tente er satt stor pris på av henne nå i adventstiden.



Pratemaskineriet var godt smurt og ble godt brukt i dag. Det er godt å prate på inn- og utpust når samtalene er gode og ekte. Vi drømmer og legger planer om stort og smått. Et år har snart gått siden vi møttes igjen. At vi ikke har hatt kontakt siden ungdomsskolen er i grunnen merkelig når kjemien er som den er. Meget mulig det er skjebnen? Noen mennesker dukker opp akkurat når de skal og lykkelig er jeg for henne!

Da jeg trasket hjemover i regntøyet mitt ramlet jeg over en jultretenning som gav meg akutt julestemning.  Jeg har til dags dato aldri hørt så mange synge i rundt et juletre. Jeg ble helt varm i hjertet og kjenner at jeg gleder meg til jul. Ha en fin første søndag i advent!

lørdag 1. desember 2018

1. desember 2018: Adventskalendermysteriet

Nå er vi her helt plutselig igjen. Julepynt og pepperkaker. Julebord og pakketanker. For ikke å snakke om julemusikken. I år har jeg forelsket meg i Odd Nordstogas juleplate. Den er varm og god og gir en sånn fredelig stemning og ro. Anbefales!

Det var likevel ikke det jeg hadde planer om å skrive om i kveld. Det jeg har lyst å lufte en tanke eller ti om er adventskalendere. Jeg lurer veldig på hva som skjedde?

Da jeg var liten fantes det veldig få kalendere å velge mellom. Det var en plastdingskalender med figurer man kunne tre inn på en tråd om man ville pynte seg selv eller noe annet med. Den andre typen var den berømte og helt udødelige sjokoladekalenderen. Den hadde de aller fleste av oss. Vi åpnet den på morgenen og var oppriktig nysgjerrige på hva alle hadde fått i dagens luke. En sol? En julenisse? En stjerne?



Jeg kan ærlig talt ikke huske at noen i (i alle fall min) verden hadde pakkekalender eller at det i det hele tatt fantes andre alternativer.

Veien er uansett ganske lang fra det til dagens tilstander. Det er så mye kalendere!

Lego-kalendere, te-kalendere, øl-kalendere, flax-kalendere, sminke-kalendere, proteinsjokolade-kalendere?! Til og med kalendere til kjæledyrene dine får du nå.

Jeg fant et sted på nettet der de har samlet 166 ulike kalendere du kan bestille. Det verste er at jeg vet om mange flere. Noen må da gå med et dundrende underskudd? Det kan ikke være mange nok mennesker til alle de kalenderene?
Nå har jeg jo til og med utelatt pakkekalender og egenproduserte aktivitetskalendere? Jeg har heller ikke blandet inn alle de ulike digitale kalenderne vi finner?

Det er julegalskap på høyt plan, men for en deilig galskap! I dag har veldig mange åpnet første luken i en kalender de har fått av noen de er glad i. Kanskje har du kjøpt den til deg selv av egenkjærlighet. (Som jo også er ganske fornuftig.) Mange har laget sine helt egne kalendere for å skape julestemning og knytte tettere bånd i denne heller hektiske tiden foran oss. Og jeg? Jeg har bidratt med min helt egne adventskalendeblogg!

Ha en nydelig adventstid.