torsdag 15. august 2013

Hva skjedde?

I går hadde jeg en spak frøken på tråden. Hun har arvet morens voldsomme tankevirksomhet og i går omhandlet den oppstart av nye ting. Som voldsomtenker kan nemlig de rareste forestillinger dukke opp og verden kan virke meget mer komplisert enn den egentlig er. I dag skulle min lille frøken som nesten akkurat er født, starte på sin vei mot lærerverden. Hvordan det har seg at dette allerede har kommet på trappene vet jeg ikke helt. Jeg sverger på at det ikke er lenge siden jeg trillet henne i barnevogn.

Men sånn er det altså. Mitt eldste frø er plutselig ganske voksen og nå har hun begynt på Høgskolen. Mitt møte med den store studentverden foregikk ganske stille og fortvilet. Ikke visste jeg hvor jeg skulle gjøre av meg og ikke visste jeg hvem jeg skulle snakke med. Forståelsesfull som jeg er- forklarte jeg mitt nyfødte studentbarn at sånn kunne den første tiden være. Beroliget henne med at det er HELT normalt og at det ville gå over etter ganske kort tid.

Da jeg ringte henne etter endt skoledag i dag måtte jeg nesten legge på. Min eldste avlegger kunne nemlig fortelle om en dag fylt av ting som jeg overhodet ikke opplevde på min første dag som student. Hun fortalte om bussturen fra Grieghallen til skolen der alle var så redde. Jeg klarte fint å identifisere meg med det. Da hun flere ganger snakket om en mikrofon i bussen stusset jeg litt. Hvilken mikrofon bablet hun om?

Joda. Min ikke lenger så spake og nervøse datter kunne da fortelle meg at hun hadde snakket i mikrofon til hele bussen og svart på ulike spørsmål som de andre mer bekymrede studentene lurte på. Hun reklamerte samtidig for Hulen og har rukket å få opptil flere mennesker til å melde seg inn i Pedagogstudentene. Jeg ble rett og slett litt paff og forstod igjen at min eldste frøken er noe for seg selv. Nå er jeg HELT sikker på at hun kommer til å elske studentlivet. Jeg er også HELT sikker på at hun får til akkurat det hun bestemmer seg for i livet.



Lykke til, frøken fryd!



               



Jeg bare skjønner ikke hvor tiden ble av?


onsdag 14. august 2013

På'an igjen

Jeg har hele tiden tenkt at dette var en mandag. Den kjentes i alle fall slik ut da jeg våknet i morges. Etter en sommerferie med rimelig lite vekkerklokkenødvendigheter, var vekkerklokkelyden i dag ganske brutal. Heldigvis gledet jeg meg til å se de andre menneskene som måtte opp så tidlig denne dagen. Det gjorde at jeg hoppet ut av sengen og hev meg i autopilotmodusen for rekking av jobb. Noe jeg heldigvis gjorde. Jeg liker veldig dårlig å ikke rekke ting, så det unngår jeg i den grad jeg får det til. 

Dagen på jobb fløy i grunnen avgårde. Tusen ting skal lages i stand. Første skoledagen for de ferskeste elevene må snart være på plass sammen med  hauger av andre ting klasserommet skal inneholde. Jeg er spent og regner med at akkurat det er de også. 

Da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg faktisk i grunnen nesten måtte snu i døren. Jeg fikk kastet i meg litt middag og lastet opp noen noter til øving før jeg ramlet ned trappene og fant frem den lille røde bilen. For selv om jeg både har tenkt og følt at dette har vært en mandag, så har ikke det på noen måte vært tilfelle. Det er nemlig onsdag og første øvingsdag var også en realitet. 

 Igjen satt de gode klemmene løst og gjensynsgleden var stor! Nå er jeg ferdigjobbet, ferdigsunget og innser at snart, snart skal jeg stå opp igjen og starte på en ny runde hverdag. 

Sommerferien er definitivt over for denne gang.