søndag 31. juli 2011

Hytteliv

Dagen har lagt seg for lenge siden. Nå er tennene pusset og boken plukket ut av hyttebokskapet. Kortene er samlet sammen og bålet er slukket. Natten kan komme. En nydelig dag på en nydelig hytte er over.




Location:Bustebu

tirsdag 26. juli 2011

Fakkeltog

I dag var det helt greit å stå i kø. Faktisk var vi glade for at det var akkurat sånn det var. Mennesker med blomster, lys og fakler overalt. Samhold. Solidaritet. Kjærlighet. Medmenneskelighet.


Vakkert.
Location:Bergen

mandag 25. juli 2011

Pause

De siste døgnene har gått med til å lese, se og prate om alt som har skjedd. Det er vondt. Grusomt vondt. Jeg leser nettaviser, oppdateringer, ser på videoer og gråter. Det er helt uforståelig. Jeg klarer ikke fatte at dette er virkelig.

I kveld måtte vi rett og slett prøve å ta oss en pause. Vi endte opp med Harry Potter i 3D og stilte oss i kø for å få hentet ut de forhåndsbestilte billettene. Et høyt smell fikk hele køen til hoppe. Det var bare en ballong som sprakk, men det var helt tydelig at det var flere enn meg som har nervene utenpå kroppen i dag.

Pause ble det likevel. Jeg tror det er klokt med avbrekk fra den brutale virkeligheten i disse dagene.











lørdag 23. juli 2011

Rystet

Ordene i verden strekker ikke til på en slik dag. Tårene triller og tankene er mange. Hvordan? Hvorfor? Hva? Jeg fatter ikke at en person i det hele tatt kan tenke slike tanker, langt mindre sette dem ut i handling. Jeg er dypt rystet.

Da jeg våknet i dag var det kommet hat-grupper på Facebook. Da jeg leste noen av innleggene der, gråt jeg bare enda mer. Det er utrolig hva folk får seg til å skrive. Jeg tror ikke det hjelper noen. Jeg tror ikke Anders Behring Breidvik blir lei seg av det som står der. Man får ikke tilbake alle de tapte livene og trøster ikke menneskene som har mistet. Hva er egentlig poenget?

Jeg har ikke svaret på hvordan Norge skal takle denne situasjonen, men klarer å tenke så mange tanker etter hverandre at jeg skjønner at det ikke hatet som skal seire. Håper jeg.




torsdag 21. juli 2011

Sur som faen

Da jeg våknet i dag var jeg sur som en sild, en vaskefille som har hengt for lenge, eller et ripsbær som er grønt og som burde være rødt. Når man våkner på sånne dager, bør man muligens legge seg igjen. Katastrofer kan inntreffe og kranglebyger er meldt over hele linjen. ALT er galt på disse dagene.

Sånn var dagen i dag. Til slutt måtte jeg bare gå på fjellet. Fjell hjelper nemlig mot både det ene og det andre. I dag hjalp det mot alt. Det ER utrolig hva litt frisk luft kan fikse på!

Nå er alt så mye bedre. Sluket på badet er ikke lenger tett og i morgen skal jeg se på en ny/gammel bil! Jeg regner altså med at jeg våkner som en nyvasket fille i morgen. Ikke sur på en eneste flekk!