Hun så litt rart på meg da jeg senere på dagen kom og spurte om hun hadde noen jordbærbabyer til meg. Smilende fant hun en hel pose bak disken og planting med elevene ble igjen et faktum.
Først ble de med meg til legen. Der ventet de ganske lenge. De tok bybanen to ganger og avsluttet med en busstur. Ganske bereiste etterhvert.
Min yngste stolthet hjalp ivrig til og la til rette for at mine elever skulle få seg en å passe på. Jeg ville i grunnen plante dem ferdig og gi dem en ferdigplantet plnte hver. Dette nektet mitt yngste frø på. Og hun har selvsagt rett. Det ER mye kjekkere om de får gjøre dette selv!
Her bor Mark. En liten meitemark som flyttet inn til oss. |
Her har vi laget vanningshull i begrene og funnet en passende plante til hver. |
I strålende sol fikk glade planter puttet røttene sine der de skulle. Min tante har sluppet å avlive avleggere og elevene har fått seg et prosjekt de kan studere.
Oppi posen bodde det veldig mange planter. Nå har de alle fått nye hjem. Kollegaer ble helt ville og ville ha og min aller beste venninne fikk jordbærbaljen fylt opp av glade planter fra landet. Jeg er fremdeles forundret over min nye interesse. Hvordan kan den bare dukke opp sånn etter 40 år? Jeg aner ikke, men gøy er det!