søndag 23. september 2012

Musikk i natten



Den 22. september er plutselig over. Den store dagen har vært i fokus i lang tid og uendelig mange krefter har vært i sving for å få det hele til å bli virkelighet. Solister og musikere har øvd i evigheter. Korene har øvd inn sine deler av konserten og med oss har vi hatt den bare helt strålende Hilde Sol Erdal som har sydd det hele sammen til en helhet. Sammen med Marte Fiksedame med blyanter bak ørene og gaffatape rundt håndleddet ble syingen perfekt!

I går ramlet korister fra Korall og Kor É Vi inn i Fana Kulturhus. Dagen var viet til øving og generalprøve. Vi jobbet med overganger og bevegelser og ble dirigert rundt slik at vi alle visste hva vi skulle gjøre til enhver tid. Det er noe helt eget ved det. Som leder i et kor fullt av lærere vet jeg at koristene har tusen forslag til hvordan man skal gjøre ditt og datt. I går var det ikke rom for noen av dem. Med munnen lukket måtte man pent finne seg i hvordan ting ble bestemt. Og akkurat DET bare liker jeg SÅ godt! Hilde hadde full kontroll.


Fine Korall venter bak scenen.

Energien var høy under generalprøven. Den var så høy at jeg var redd vi skulle bruke den opp før forestillingen. Klokken halv syv ble dørene åpnet. Menneskene strømmet inn og salen fyltes. Stemningen steg og da konserten startet var publikum HELT med! Å stå bak sceneteppet og vente på å komme ut når du hører det bobler i publikum er en fantastisk følelse. Energien forsvant på ingen måte. Da forestillingen var over var jeg så høy på livet og verden at jeg er sikker på at bena ikke var i bakken.





Takk til Chris Lund og Heidi Lambach
Takk for at dere gjør drømmene deres til virkelighet og at jeg fikk være med på det!

mandag 3. september 2012

Bananmotivasjonssvikt

Jeg er på desperat jakt etter motivasjon og overskuddsbobler. Jeg hadde trengt begge deler til å få svong over mitt nye hjem. Akkurat nå er IKEA-kløen dempet noe veldig og ting er på halv åtte. Flyttekassene er fremdeles for mange og hjemmet mitt er liksom ikke helt mitt. Ennå.


På fredag laget jeg hjemmelaget pizza- det måtte til for å innvie kjøkkenet som et ekte hjemmekjøkken. Det hjalp litt. At den måtte spises fra et pappfat fordi IKEA absolutt HELE tiden er utsolgt for alle tingene jeg vil ha, gjorde i grunnen lite. Dettte siden oppvaskmaskinen står på loftet og slettest ikke er helt sikker på om den vil flytte ned her til oss. Foreløpig går oppvask for hånd helt greit. Ikke overraskende. Jeg har da bare glass og bestikk!




Klesvasken er i dag veldig fornøyd med tilværelsen. De vet at i morgen kommer den store nye, børsteløse maskinen og redder livet på hele haugen. Og, ja. De ligger i en haug fordi IKEA HELE tiden er utsolgt for alle tingene jeg vil ha. Kanskje den børsteløse maskinen vil skape noen bobler i min verden?


Jeg vet hvor jeg finner boblene. De er nede på treningssenteret,  på fjellet eller på korøving. Fjellet er tåkelagt og utrivelig og øvingen er ikke før på onsdag, så det blir nok boblejakt på treningssenteret i dag. Senteret  har forøvrig kommet så nær meg at det ikke tar mer enn fem minutter å komme meg dit. Jeg kan ikke blande IKEA inn i akkurat den frustrasjonen.
Men jeg VET at jeg må ned der, uansett hvor kort veien er!

Motivasjon?
Den har jeg IKKE sett!


'