torsdag 24. desember 2015

24. desember: Endelig julaften!

Jeg ble vekket av to nissegutter. Da jeg stod opp spratt de rundt med fullt nisseutstyr og stjerner i øynene.

Gavene ropte høyt og ville helst bli åpnet med en gang. De små nissene var skjønt enig med gavene og tålmodigheten ble testet ut av både store og små. Ikke minst for gavene som lå under treet og dirret av forventninger til hvem som kom til å åpne dem. 

Gavene til guttene ble hørt til skutt og er åpnet. Selveste nissen har vært på besøk. Mamma har fått besøk på graven og er sikkert fornøyd, hun også. 

Vi har vært mange innenfor dørene i dette huset i dag. Det er høyt under taket og hjertene rommet hver eneste sjel som har vært her i dag. Det er godt å føle seg så velkommen. Det er godt å ha så mange å kunne gi en juleklem til. 

Nå er nisseguttene i seng og de voksne er klar for gaveåpning. De venter kun på meg. Så nå må jeg avslutte. Jeg klarte det i år igjen! Takk for alle som har fulgt adventskalenderbloggen i år. Jeg er tilbake neste år! 

Ha en fredfull og vakker romjul. 




onsdag 23. desember 2015

23. desember: Kvelden før kvelden

Det er kvelden før kvelden og jeg har endelig kommet frem til menneskene jeg skal feire julen sammen med. 

Veien ut hit har ikke vært så fryktelig lang, men den har tatt veldig lang tid. På lille julaften pleier jeg ofte være levende julekort. Da besøker jeg så mange jeg klarer og prater i det vide og det breie om ting som skal prates om. Julegaver byttes og klemmer deles. 

Forventningene er høye rundt i familiejulehusene. Ungene gløder og snakker som fosser. Gavene er løftet og knepet på. Noen har allerede avslørt noe av innholdet. Freden er på vei. I morgen er dagen her. Om man er ferdig med forberedelsene eller ei. 

For min del synes jeg det er helt strålende å finne julefreden en annen plass enn hjemme. Avtalen mellom meg og leiligheten har nemlig veldig gått helt i vasken. Jeg var helt sikker på at den skulle klare å holde orden i hele adventstiden. Det klarte den ikke. Ikke i det hele tatt. Ganske godt å lukke døren og åpne den i andre hus som oppfører seg bedre enn leiligheten min!

Jeg gleder meg til å våkne sammen med to knotter som akkurat nå ligger til lading. Det er noe helt eget med å feire julen sammen med minimennesker man er glad i. Sov godt!





tirsdag 22. desember 2015

22. desember: Juletrespankulering

Det glitrende treet strålte dette året også. Ringene var som vanlig vanskelig å forene og ungene var fulle i forventninger. Julestemningen kommer virkelig helt når så mange små og store mennesker holder hverandre i hendene og synger julen inn rundt treet.  I alle fall synger de juleferien inn. 

Julelunsj og kollegaer som klemmer er gode bonuser som jeg tar med meg inn i julefeiringen. I morgen er det lille julaften og jeg er faktisk nesten helt klar! Er du?

mandag 21. desember 2015

21. desember: Julemagi


I dag har jeg hatt en fabelaktig dag. Først lunsj med forventningsfulle venninner. Julen kom litt i bakgrunnen da det i grunnen er en bursdagsfeiring på ski som er det vi gleder oss aller mest til. Det var litt som at jeg kjente gledeboblene i magen. De ekte som mange tror at bare barn kan ha. Det er ikke det. Boblene er der. Vi må bare legge vekk alt det andre rundt dem. La boblene slippe frem.


Mine bobler slipper oftest frem om det er noe jeg virkelig liker jeg skal eller noe jeg virkelig liker jeg gjør på. I dag har jeg snakket om slalåmski og magen min blir fylt med sommerfugler med en gang. Mulig det er fordi jeg har en skrekkblandet fryd i skiforholdet. Jeg synes det er kjempegøy og kjempeskummelt samtidig. Jeg føler meg aller mest til stede i livet i slalåmbakken. Merkelig nok. Da er jeg flink til å være akkurat der jeg er. Ingen tanker om noe annet i verden. Bare følelsen av sommerfugler og bobler om hverandre. Jeg elsker det.




Jeg elsker flere ting. Jeg elsker musikk og jeg elsker teater. Det er selvsagt mye mer jeg liker å gjøre på, men dette står veldig høyt på listen og hører dessuten med på denne vidunderlige dagen. For i dag har jeg sett En julefortelling på DNS. Den var proppet med magi og juleunder. Jeg har aldri tidligere vært på en to-timers forestilling som har gått så fort! Jeg hadde ikke lyst det skulle være over og er lykkelig for at jeg får se den en gang til før den tas av.










Da forestillingen var ferdig ventet neste juleaktivitet. I dag var dagen for Lambach&Lund og Moberg sin julekonsert i Johanneskirken. Og stakkars dem som ikke fikk den med seg! Her snakker vi julemagi på høyt plan. Det var så vakkert at det nesten var vondt å høre på. Fantastisk å være på konsert med mennesker som virkelig har forstått verdien i formidling. De lyste, alle tre og sang perle etter perle med stor overbevisning. Jeg og mange med meg er skjønt enig i at dette må bli en tradisjon! Boblene meg glede har i dag strømmet jevnt og gitt meg en skikkelig god dose ekte julestemning. Takk!



søndag 20. desember 2015

20. desember: En gnistrende julekonsert

I natt var jeg natterangler. Klokken var sikkert tre før det lille røde bæret ble plassert på plassen sin. Regnet ramlet ned som om at noen hadde skrudd på alle hageslangene i verden  på fullt og sluppet dem løs. Ingen kontroll eller logikk det bare pisket ned og bort og opp fra alle steder. Skikkelig ujulete vær.


Kvelden før denne van(n)vittige opplevelsen var i motsetning til været utrolig koselig og varmt. Varmen kom fra både hjerter, mat og atmosfære. Det er ikke så ofte at hele "reiseklubben" møtes og når man først gjør det har vi alle utrolig mye forskjellig på hjertet. Da blir det sånn at man aldri kommer seg ut av døren igjen.


Da jeg våknet i dag føltes det som om jeg hadde vært på skikkelig fest der jeg hadde drukket alt annet enn cola. Rart hvor mye søvnen eller i dette tilfellet ikkesøvnen slår ut på groggyskalaen? Dagen ble til slutt likevel dag. På denne dagen skulle koret synge i Korskirken. Dermed havnet jeg i kirken for fjerde gang denne uken. Er kanskje ikke så rart jeg ikke er ferdig med alt jeg i grunnen skulle ha gjort?


Når jeg tenker meg om er det jammen duket for kirkebesøk i morgen også. Da skal jeg høre på Lambach&Lund og Elisabeth Moberg i Johanneskirken. Det blir så bra!





Chris Lund, Heidi Lambach og Elisabeth Moberg synger kjente og ukjent julesanger, med eminente Gunnar Bjelland ved tangentene. Vi har også fått med oss Peter Sæverud på bass. Repertoaret for konserten består av tradisjonelle julesanger, såkalte perler, noen spenstige julesprell, og en nyskrevet, egenkomponert julesang.



Billetter kan du kjøpe her!


Fornuften roper nå til meg at jeg må komme meg i seng om jeg faktisk har tenkt å gjennomføre alt jeg har tenkt å få unna før konserten i morgen. Jeg velger å høre etter. God natt!

lørdag 19. desember 2015

19. desember: Banking på døren

Helt uten forvarsel banket mamma på døren i dag. Først banket hun helt forsiktig på ytterdøren. Jeg la nesten ikke merke til det og latet litt som at jeg ikke hørte det. Det hjalp ikke. Hun banket sterkere og sterkere og til slutt dunket hun meg så kraftig i ryggen at tårene ramlet ut på andre siden. 


At det var helt uten forvarsel er vel egentlig en liten løgn. Jeg kjente at hun hvisket til meg på julekonserten. Mamma hadde alltid neglene sine rødlakkert. Så da jeg fikk pyntet neglene mine røde før konserten, kom minnene ekstra sterkt frem. Savn og stor kjærlighet. Sånne følelser tar veldig stor plass og man vet ofte ikke helt hvor man skal gjøre av dem. Jeg pratet om henne før julekonserten og mener helt klart at hun var til stede under konserten. Hadde hun vært i live hadde hun garantert hatt julekonserten til tradisjon. Slik som flere i familien har. Det er godt og sårt på samme tid.


"Tider skal komme, tider skal henrulle.
Slekt skal følge slekters gang." - synger vi på andre verset i Deilig er jorden.
Det er det aller sterkeste partiet for meg. I det ligger det så mye sorg og smerte, men også så mye glede og samhold. Det var den følelsen som ble for stor i dag. Jeg pustet godt inn og aksepterte at mamma var der og lot følelsene flyte fritt.


Av den grunn ble det akkurat i dag jeg laget den tradisjonelle Delfiakaken som Mamma alltid laget. Eller vi laget den sammen. Hun var jo der. Det var ganske koselig!


Julen er en tid med utrolig mange følelser i sving. Jeg synes det er viktig å høre etter på dem alle. Så takk, Mamma, for at du banket så hardt at jeg hørte deg. 





fredag 18. desember 2015

18. desember: I mål!

Jeg er strålende fornøyd med dagen. Først dirigerte jeg noen nydelige små mennesker på skolegudstjeneste. Der fant jeg enda mer julestemning enn det jeg allerede hadde fra før. Ungene sang som engler og sånt kjenner jeg langt inn i hjertet. Jeg måtte få med meg dette selv om  jeg egentlig har ferie.

I den lille røde bilen lå sekken klar. Den inneholdt alt jeg behøvde for å komme meg på fjellet. I dag var nemlig dagen da jeg hadde bestemt meg for å nå målet mitt. 200/200 treningsøkter i løpet av 2015. Aldri i mitt liv har jeg svettet så mye for å nå et mål! 



Det er tredje året på rad jeg har satt mål for å øke min egen aktivitet. I 2013 var det 50 turer på Lyderhorn. I fjor var det 120 turer på fjell. I år bestemte jeg meg for at jeg også trengte annen trening enn fjellvandring. Så da klasket jeg til med mål om 200 økter på et år.

Det skal sies at det var et helt bevisst mål i forhold til den relativt tøffe situasjonen livet mitt var satt i. Hvordan kan jeg gjøre det best mulig for meg selv? Jeg har alltid ment at trening er bra for kropp og sinn. Jeg vet også at å sette tydelige mål ofte gjør at de blir lettere å oppnå. Jeg trengte rett og slett noe annet å fokusere på. 

Kriteriene var en skikkelig økt. Om tur (bortover) skulle gjelde måtte den vare over en og en halv time. En treningsøkt på treningssenteret eller i svømmehallen. En fjelltopp. Ski eller langrenn (i over enog  en halv time) og jogging. 

Jogging er forøvrig noe jeg på ingen måte har bedrevet før. Mestringsfølelsen var derfor enorm da jeg løp Knarvikmilen i september. Kjempegøy! 


 
I kveld er det champagne og feiring! Jeg er skikkelig stolt over hva jeg har fått til. En haug med kilo lettere og i veldig mye bedre form enn i fjor er jeg nå klar for nye eventyr! 



torsdag 17. desember 2015

17. desember: julestemningen i boks!



For en dag! For en konsert! For å sitere en facebook-kommentar fra en i koret: 
Det. Var. Så. Gøy! :-D

Jeg er så hjertens enig! NÅ kan julen komme!

onsdag 16. desember 2015

16. desember: Snart tid for stjernestøv!

Poden så nesten svimmel ut da jeg vekket henne i morges. Jeg ser godt at litt juleferie er etterlengtet og behøvd. Kun fire dager igjen på skolen så er hun der. Da kan hun ta juleferie med en beste samvittigheten i hele verden. Siden jeg likevel må opp så tidlig har jeg startet dagene mine ca halv syv jeg også. Da får man gjort en hel del. Bare veldig rart at det kjennes så travelt ut selv om jeg har ferie?



Jeg har fått fikset all snoperiet som ble laget i går. (Sannheten er egentlig at godterispesialistkollegaen min hadde gjort det meste, men jeg klippet i det minste opp litt karameller og kledde på dem.) Det smaker så himmelsk at jeg er redd for å ha det i huset. Jeg startet utdelingen umiddelbart etter at jeg kom hjem. Pakket fint inn en haug med det ene og det andre og kjørte avgårde til 40-årsmiddag med store og små som jeg er glad i og overleverte deler av det farlige julesnopet. Der fikk jeg kake. Jeg garanterer at sukker er noe jeg har fått virkelig mer enn nok av på denne dagen! Siden jeg skulle på siste øving før julekonserten tenker jeg at det i grunnen var helt greit. Litt søtere enn vanlig fungerer godt når man egentlig er litt sliten. 


På øving var det finpussing av sangene som var i fokus. I går øvde vi i kirken og trente på hvor vi skulle gå og hvor vi skulle stå. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når julekonserten med Korall blir presentert. Det er årets høydepunkt, rett og slett. Det er på denne dagen julestemningen kommer, nemlig. Både for dem som hører på og ikke minst for oss som synger. Jeg gleder meg. Kommer du?

Du kan kjøpe billetter her.



tirsdag 15. desember 2015

15. desember: Jakten på sirupen

Kvart over syv i morges stod jeg på Rema 1000 og var frustrert. Hyllene var rensket for lys sirup. Den helt utrolig latterlige priskrigen har ført til at noen har fylt skapene sine med mye lys sirup. Marsipan har de visst også hatt veldig behov for Jeg vet ikke hvor mange kilo hver man behøver med slikt? Jeg har til en viss grad forståelse for at folk hamstrer matvarer de bruker, men sirup og marsipan? Virkelig? Jeg støtter fullt ut at butikkene har satt begrensninger på hvor mange varer man kan kjøpe av gangen. Om folk hadde oppført seg normalt hadde vi helt fint klart å forstå at det i utgangpunktet burde vært akkurat sånn helt automatisk. Vi behøver ytterst sjelden et helt brett med lys sirup.

I den fjerde butikken jeg dro til hadde heldigvis den savnede sirupen og gjorde sånn at jeg faktisk fikk lage karameller med en kollega som også er julegodtekspert. To år på rad har vi laget karameller og skikkelige gode sjokoladedingser som jeg har hatt lyst på siden de andre var oppspist i fjor. Før vi kom oss i sving med det var vi oppom på jobb. Julegodteksperten hadde selvsagt også laget lefser hun serverte i lunsjen. Folk var meget fornøyde og stemningen var veldig julete. Julemusikk og tente stearinlys gjorde susen. Alle skravlet i vei og jeg kjente hvor glad jeg er i kollegene mine.

Vi forlot jobben og startet julesnopversted. Effektivt laget vi mengder av både det ene og det andre. Jeg tenkte dere skulle få oppskriften på det ene.

Skikkelig gode sjokoladedingser:

En pose peanøtter, 350 gram
Nesten en hel pose med marshmallows
2 poser dumle
7 plater melkesjokolade (a 200 gram)

Del dumble i 8-10 biter
Del marshmallows  i 16-18 biter 
Finhakk peanøttene
Smelt sjokoladeplatene i vannbad
Rør alt sammen og hell det over i en form
La det stå kaldt i ca to timer
Vips kan du kutte opp i passelige biter 
og har sikret julesnopfavoritten!

Ca sånn som dette:




Jeg garanterer dere blir hektet! 


mandag 14. desember 2015

14. desember: Oppgjørets time

Dagene før jul flyr visst uansett hvor god tid man har. I dag skulle jeg ha styremøte med borettslaget her hjemme hos meg. Dermed var dagens planer helt tydelig lagt. Det var ikke snakk om at noen naboer skulle inn i denne leiligheten før den hadde tatt seg kraftig sammen. Jeg aner ikke helt hva den driver med for tiden? Legger ting og rot over alt! Det er helt umulig for meg å holde styr på alt når den holder på på denne måten. I dag hadde vi en alvorsprat og vi har blitt enig om at fra nå skal det være ryddig i heimen.

Vi ble ferdig i så god tid før møtet at jeg fikk dra ned til den utflyttede arvingen. Hun jobber på den koseligste baren i byen. Når hun har tidligvakt er det hyggelig å bare sitte der og drøse. Litt kaffe i koppen og fine samtaler om alt mulig forskjellig. Et par timer går altfor fort. Helt plutselig måtte jeg hoppe ned fra barkrakken og hive meg på en buss hjem igjen.

Møtet gikk fint. Kun noen få hybelkaniner hadde klart å rømme fra støvsugeren. Naboene tålte heldigvis det. Sammen startet vi i kveld en helt ny tradisjon i borettslaget. Julehilsen fra styret. Nå står det 20 poser med twist og venter på å bli julebehandlet før de kan leveres ut til alle naboene. Sånne tradisjoner liker jeg å starte. Det blir litt hyggeligere med en liten positiv oppmerksomhet. Det er i alle fall en start på å skape et bedre nabomiljø. Det er målet for neste år og vi starter allerede nå!


Etter å ha kjøpt inn alt som behøvdes til nabohyggerier måtte jeg løpe rett på trening. Jeg var i grunnen livredd for hva som ventet meg da jeg kom hjem. Ville leiligheten gjøre som avtalt?
Foreløpig ser det ut til at har den holdt ord. Alle tingene lå der de skulle. Så langt så godt.
Nå gjenstår bare resten av adventstiden. Jeg er spent på fortsettelsen!





søndag 13. desember 2015

13. desember: Overforventningsfull og muligens litt gal nissemor!

I absolutt hele dag har jeg vært en nissekone. Sånn blir det muligens når man ikke lenger har småttiser man skal dra med rundt over alt. Den eneste jeg skulle bringe med meg til grøtfest i dag er en nesten helt utvokst frøken som klarer det hun skal kunne klare helt selv. Ikke bare det. Hun blir en kjemperessurs og hjelper til slik at alle kan kose seg mest mulig uten at det blir stress. Ganske fint med sånne unger! Når man har det slik har jeg oppdaget at jeg kan bruke hodet til å finne på andre ting. I dag førte det til at jeg ble nissekone. Fletter, nissekjole og nisseøredobber. Den lengste langluen jeg noengang har sett bodde plutselig i min skuff og fikk i dag være med på en av de fineste tradisjonene jeg har hengt meg på. Grøtfest med hesteridning og høyhopping.


Min fine hjelpsomme tenåring er skikkelig flink med hester. Vanligvis bare ser jeg på når hestene blir hentet og stelt og etterhvert leid rundt med ulike barn og voksne på. Det hører liksom ikke med at jeg skal ri. Men i dag kjente jeg at jeg hadde lyst. Jeg kom meg på og kjente fort at dette virkelig var noe jeg egentlig ikke turde. Da er det viktig å hive seg i det! Med sommerfugler og noen småelefanter i magen satt jeg på en hel runde uten å falle av. Jeg ble ganske imponert. Det kjennes godt å våge noe man er litt redd for. Følte meg muligens litt dum da jeg virkelig ikke visste hvordan jeg kom meg av, men overlevde det også. Helt hel og ganske stolt fikk jeg igjen begge beina på jorden. Kan dermed krysse av riding av hest i dette året. 


Frøkenen min er ikke bare flink med hester. Hun er meget flink med barn også. Først satt de tilstedeværende barna med litt avstand og skulte på den nesten voksne ungen. Etter en stund tødde de opp og til slutt hang de (bokstavelig talt) i håret hennes. Jeg nyter det. Det er godt å se poden i sånne settinger. Her blir hun flettet av tre stykker som akkurat har lært seg nettopp det. Etterpå ble det godteposejakt i høyet og gode og mette og fulle av nye  juleminner dro vi hjem igjen.


Hjemme ventet flere juleutfordinger. Det påbegynte pepperkakeutedoet måtte monteres. Vi smeltet sukker og satte i gang. Miraklenes tid er visst ikke forbi. Vi har her i huset i år klart å lage noe av pepperkakedeig uten å krangle og helt uten at noen har brent seg på fingrene! Hurra!



lørdag 12. desember 2015

12. desember: På glattisen

Det finnes ikke noen som blir så glad for å se meg som Tulla. Hun forbinder meg med tur og fjelI. Da jeg åpnet døren og ropte på henne virvlet hun rundt meg og logret som en gal. 

I det jeg løftet selen og båndet ned fra veggen holdt hun virkelig på å gå ut av sitt gode skinn. Hun så på meg og ropte: "Er det sant? Skal vi virkelig på fjellet? Skal vi? Skal vi? Skal vi??"

Jeg kjente jeg ble glad i hele kroppen og var fornøyd med den planlagte turen på favorittfjellet. Man kan ikke være nedstemt med en overlykkelig hund sprettende rundt. 

Turen tok litt lenger tid enn planlagt ettersom det plutselig ble lagt et tynt lag med is over ca hele verden. I alle fall verden på Laksevåg. Både mine, Tulla sine og bilen sine bein hadde problemer med å holde seg der de skulle være.

Vi kom hjem nesten uten en skramme. Det eneste som hadde ramlet i bakken med et brak var det ene kneet mitt. Det overlevde heldigvis. Jeg vil tross alt klare de tre siste øktene jeg har igjen før årets mål er nådd! Jeg er ganske fornøyd med at jeg faktisk har gjennomført 197 skikkelige treningsøkter så langt i år. Snart er jeg i mål og da skal det feires! 

Nå ligger jeg rett ut på sofaen og nyter freden. Ingen julestress på denne damen i dag. I morgen skal vi på nissegrøt på låven. Finnes ikke noe stress i det heller. Deilig at man selv kan velge hva man fyller i sin egen førjulstid! God lørdag! 


fredag 11. desember 2015

11. desember: Pepperkake-utedo

Ferie er ganske travelt. I dag jobbet jeg med å sove til langt ut på formiddagen, Da jeg stod opp jobbet jeg med å finne ut hvor mye alle tingene jeg trenger på IKEA i sammenheng med oppussingen av badet og deler av kjøkkenet koster. Det var ikke enkelt og jeg er ikke sikker på om jeg fikk det helt til. Heldigvis gjør det ikke så mye. Jeg har mange dager å finne akkurat det ut på. Da jeg ble altfor lei fant jeg en buss nedi veien her og trillet til byen i behagelig tempo. Der fant jeg den yngste knotten og slo ihjel noen timer med henne før den eldste også dukket opp.

Nå befinner vi oss i samme hus og lager pepperkakehus. Det er i grunnen løgn Vi skal lage pepperkakeutedo og det yngste medlemmet har for sikkerhets skyld sovnet. Mulig det er traumer fra pepperkakehusbakingen i fjor der det til tider ble rimelig uhyggelig og amper stemning under byggingen som har forårsaket dette? Man skal ikke stikke under stol at hun har hatt en rimelig heftig uke på skolen og er kjempesliten etter å ha gjennomført den. Mulighetene er mange.

Nå er det opp til oss. Klarer vi å snekre sammen utedoen slik vi ser for oss? Det vil tiden vise.
Dagen har vært fin og inneholdt fine menneskemøter. Heldigvis er ferien fremdeles lang. Det er nemlig flere mennesker jeg ønsker å tilbringe tid med før julen ringes helt inn.

God helg!




torsdag 10. desember 2015

10. desember: Gode som gull

Jeg våknet på et loft med hjemmelyder fra underetasjen. Radioen stod høyt på og jeg hørte romstering. Da jeg stod opp var frokostbordet dekket og jeg fikk ta del i en morgenrutine jeg ikke vanligvis gjør. En hel familie satt til bords før halv åtte på morgenkvisten og det var tilsynelatende helt naturlig at jeg deltok. Det var en god følelse. 

På den andre feriedagen min valgte jeg å dra på besøk til en liten skole der det tilfeldigvis jobber flere jeg er glad i. Jeg har dessuten aldri vært med på en skoledag på en så liten skole. Hvordan er det på et julegaveverksted med bare 48 elever på hele skolen? 

Det var en opplevelse å få hilse på alle elevene på en eneste dag. Atmosfæren var varm og omsorgsfull og lærerne var alle lærere med hjertet.  Jeg koste meg og fikk se en hel haug med nisser bli født.


Kreativiteten var i full sving og nissene ble alle ulike og meget nydelige.


Rektor på skolen er selveste luekongen i Fana. Han er rektor med verdens største hjerte og verdens nest kuleste luer i verden. Han klarte på få minutter i dag å få meg til å føle meg som verdens beste lærer. Heldige er de som blir sett av denne superrektoren hver dag! Tusen takk for en fantastisk dag til både den fine frøkenen jeg har overnattet hos og til den fine rektoren som alltid ser meg og får meg til å føle meg verdifull. Dere er gull!



onsdag 9. desember 2015

9. desember: Hva venter seg bak dagens luke?

Det er første dag i juleferien min og det første jeg tenkte på da jeg våknet var å åpne julekalenderen min. Eller kalenderne, for jeg har i grunnen en hel haug. (Det er selvsagt ikke sant at det var det første jeg tenkte på, men det låt bedre enn alle de andre tingene jeg tenkte. Det ville ikke vært interessant for dere å vite at jeg tenkte på vekking av unger og bad som ventes på. Så i fare for å virke overfladisk skriver jeg altså at det var kalenderne jeg tenkte på.)

Jeg har åpnet flax-kalenderen min og sjokoladekalenderen. Siden jeg ikke behøvde stå opp mer enn for å få yngste knotten på skolen - spilte jeg på angry birds-kalenderen min etter jeg hadde krøpet oppi den varme sengen igjen. Jeg har i skrivende stund ikke fått mer enn to stjerner på dagens brett så er litt frustrert! Da jeg lå der i sengen og slumret og trykket på telefonen dukket luken i kalenderen til Fanaposten seg og bak den luken befant Korall seg!

For de som ikke vet det fra før så er Korall koret mitt (eller koret som jeg i det minste synger i). Vi har øvd i det vide og det breie og er veldig snart klar for konsert i Birkeland kirke den 17. desember.
Klikk på lenken under og trykk på den 9.desember - da får du deg en liten smakebit av hva du kan forvente deg på konserten. Fanaposten har i år musikalske innslag fra hele bydelen i alle lukene frem til julaften. For en god idé!

Dagens luke i Fanapostens julekalender

En god idé er også å kjøpe billett til årets julekonsert. Det kan dere gjøre her:

Her kan du kjøpe billetter til årets julekonsert!

Dere er hjertelig velkommen.




tirsdag 8. desember 2015

8. desember: Siste dagen

På jobb er det jul alle steder. Vi har sydd julesokker og laget julekort. Julesanger blir sunget for full hals og Salaby sin julekalender-2015  følges med på av både store og små. Da jeg fortalte elevene at det var siste dagen min mistet de haken rett i pulten. Den kom raskt opp igjen etterfulgt av fornøyde lyder da de forstod at det bare gjaldt før jul. Jeg har ikke tenkt å slutte på jobben og synes det er fint at elevene uttrykker at de ikke har videre lyst til akkurat det de heller. 

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg ikke så skrekkelig lyst å ta ut ferien akkurat nå. Jeg liker de små nissene som løper rundt i skolegården med lange luer og glitrende øyner. Jeg liker de små menneskene på skolen som er med på den fine julemagien jeg så gjerne ønsker de skal ha i hjertet. De lytter med store ører og like store øyne når man forteller om hvordan det var før i tiden. Til og med historien om sprengt brosme, kvite poteter og hardt smør med svisker til dessert på selveste julaften er sjokkerende. De har aldri hørt om at noen kan spise fisk på julaften. 

De er så flinke til å synge og elsker å vise frem forskjellige ting de har laget til mor og far eller andre de er glade i. Du ser at de gleder seg til å gi bort ting de har brukt lang tid på å gjøre fine. Hjertet mitt smelter like mye hvert eneste år. Det er glitter og filt i alle hyller og utover alle gulv. Men det skal være sånn. Litt kaos, men med forventninger ut av en annen verden. Ungene er full i energi og kan nesten ikke sitte stille mens de venter på at den store dagen skal komme. 

På lærerrommet har vi det også kjekt. Med adventskalender og lite mangel på søte ting står vi på igjennom hele desember. Det blir litt rart å ikke være der. Ikke i år heller. Men Jeg får heller glede meg til neste år i stedet for å sutre over akkurat det. Det er jo ikke akkurat som om jeg ikke klarer å fylle dagene mine med aktiviteter! NÅ er det faktisk juleferie! 


mandag 7. desember 2015

7. desember: Julestemningen viser tegn til liv!

I dag har jeg lett veldig etter julestemningen i og med at den i går var ganske borte. Da jeg satte meg på bussen i morges traff jeg en venninne som tilbød meg huset sitt i julen om jeg ønsket det. Hun mente selv at det bare skulle mangle siden huset skulle feire jul helt alene. Det i seg selv er verdt mye av både det ene og det andre. Omsorg og kjærlighet, raushet og godhet. Ganske mange fine ord som jeg gjerne vil knytte til jul.

Jeg mange fine mennesker rundt meg som ønsker å gi oss husrom når vi så sårt trenger det. Min ene fetter og familien har for lenge siden sagt at de kan huse oss i badefiksingstiden. Flere gamle svarte tanter har gitt beskjed om at der finnes plass og nå har jeg altså fått tilbud om å låne et helt hus. Jeg mangler ikke akkurat rause mennesker i livet mitt. Heldigvis. Sånt gjør godt i hjertet.

Når all godheten har kommet til overflaten etter at grumset har lagt seg kjennes ting bedre ut. Jeg er overbevist om at det er lettere å finne julestemning i et takknemlig hjerte enn i et som har sprukket littegranne. Så med et litt helere hjerte i dag fant jeg mer av julestemningen på min vei.

Som for eksempel i skolens tradisjonelle adventshage. Kurt Nilsen sang for full hals ut høyttalerne og la jul fint rundt seg i alle kriker og kroker. Ham sammen med elevenes mesterverk førte til at julestemningen krøp litt mer innunder det skrukkete skinnet mitt. Det er virkelig håp for at den kommer skikkelig på plass lenge før jul!



søndag 6. desember 2015

6. desember: Hvor er du?

Det er andre søndag i advent og høststormen har tatt helt av. Ingenting utenfor ligner på den vite julen vi drømmer om. Eller i alle fall jeg drømmer om. Tørr, hvit og fin snø. Da hadde kanskje julestemningen vært litt større enn den er nå?

Jeg har hengt opp julestjerner og i dag har jeg funnet frem noen nisser. Den enkle pepperkakedeigen er kjøpt inn og kan trylles om til hus og småkaker på et blunk. Julesanger spilles hele tiden. Likevel mangler det noe.

Mulig det er fordi jeg ikke engang vet om jeg får bo i leiligheten i julen? Det øyeblikket alt er klart og de faktisk kan begynne på badet mitt må jeg pakke en stor unge under armen og flytte ut til det hele er ferdig. Uansett hvor mye jeg vil så kan jeg faktisk ikke leve i leiligheten uten toalett, dusj og rennende vann.

Badet og kjøkkenet mitt har slitt meg helt ut. Samtidig har det ført til vrengte lommer og økonomiske utfordringer i lang tid fremover. Klart det legger en demper på stemningen. Det å vite at jeg må prioritere alt av penger til å få gjort det jeg må i huset kjenner jeg i hjertet. Det blir dårlig med julegaver til andre enn ungene. Jeg er fullstendig klar over at ingen hadde forventet noe annet. Likevel svir det litt ekstra. Jeg vet ikke helt hvilke følelser det bringer frem. Utilstrekkelighet? Oppgitthet? Jeg føler meg dum som ikke har bedre økonomi. Samtidig vet jeg at jeg er langt over gjennomsnittet god på å få pengene til å strekke til.

Sånn er det. Julen kommer om jeg bor hjemme eller ikke og om jeg har penger eller ei. Nød lærer naken kvinne å spinne. Man skal bare se jeg finner på noe lurt sånn at julestemningen og gavene kan komme på plass i en eller annen form. Har du funnet den gode julestemningen?



lørdag 5. desember 2015

5. desember: Litt flaks skal man ha

Julebordet i går ble en suksess. Latteren satt løst og humøret var strålende på hele gjengen. Maten smakte fortreffelig og stemningen var høy. Sånne kvelder går altfor fort og er over før man har tatt det berømte blunket. Jeg skjønte at kvelden nærmet seg slutten og det lenge før resten av gjengen tok kvelden. Jeg bor som sagt på andre siden av jordkloden og det er både langt og både dyrt å komme seg dit på natten.


Tilbudet som kom om å sitte på til byen ble for godt til å kunne avslå. Jeg vurderte det. Tok jakken på og av igjen. Etter å ha avtalt med en kollega at neste år overnatter jeg hos henne - sånn at jeg kan feste videre i nattetimene uten å måtte tenke på reiser rundt hele halve jordkloden - tok jeg jakken på igjen. Da jeg satt meg inn i bilen tikket meldingene inn. Flere av mine favoritter hadde funnet klanen jeg forlot til fordel for julebordet. Da kjentes det ikke så ille ut at jeg hadde forlatt julebordet.


Flaksen ville det slik at jeg skulle få enda mer gøy ut av en allerede meget festlig kveld. I det siste har flaksen virkelig jobbet på min side. Så akkurat her og nå takker jeg veldig flaksen for dette! I samme slengen vil jeg takke min fine kollega som kjørte til og fra julebordet bare fordi hun er snill og tenkte jeg ville bli glad. Det ble jeg. Sånt setter jeg veldig pris på!






Hurra for at jeg har så mange mennesker jeg setter stor pris på i livet mitt!

fredag 4. desember 2015

4. desember: Merket for livet

I dag ble tattoveringsklanen vår utvidet. Min bror ble medlem av klubben som nå har seks medlemmer. En svart gammel tante, en kusine, en fetter, en datter, meg selv og nå en bror. Sånt må feires!

Innimellom jobb og julebord klarte jeg å skvise inn et aldri så lite treff med ganske mange av klanen samlet. Det er tradisjon. Vi hører da sammen! Vi vet allerede at neste fetter har satt seg på listen over mennesker i s(l)ekten som ønsker å verve seg i klanen. Gleder meg allerede til neste  merking!

Nå er det julebord med julegøy på tapetet. Håper dere alle har en strålende helg! Det har i alle fall jeg tenkt til! 


torsdag 3. desember 2015

3. desember: Dramaskrik på morgenkvisten

I morges pisket jeg opp den yngste spiren med kraftige tramp og høye tilrop. Vi måtte komme oss i bilen før klokken syv for at jeg skulle få dusje i god til før jobb. Dette høres vel ikke riktig ut og det kan jeg si meg helt enig i. Man skal ikke behøve å komme seg i en bil før man kan komme seg i en dusj. Men sånn er det her i huset akkurat nå. Så lenge vannet drypper ned til naboen har jeg tenkt at det sikkert er en god plan at jeg ikke bruker vann som renner nedover akkurat der. Det fører til dusjing på andre mulige steder i verden. Stort sett på jobb før jobb eller etter trening.

Det har fungert relativt greit. Med planleggingen får man det aller meste til har jeg funnet ut. Jeg var superpakker og kastet alt opp i bagen på null tid. Følte meg ganske effektiv og nærmest jublet da vi faktisk satt i den lille røde bilen rett før syv. Vi rakk akkurat ikke bussen som skulle ta med spiren til skolen sin. Litt misfornøyd med akkurat det mens jeg kjørte henne dit hun skulle. Den gode tiden min holdt på å renne ut og frokosten med en pustepausen før virvelvindene kommer og drar meg med i dagen så kortere og kortere ut.

Jeg var først på skolen. Låste opp til melkemannen. Trodde jeg. Låste så opp til melkemannen en gang til. Nøklene forsvant og jeg måtte for tredje gang ut den samme døren for å se om det kunne hende de hang der og glodde.

De dinglet og gliste fra øre til øre og lo godt da jeg dro dem ut av låsen.

Jeg økte tempoet og tenkte at jeg bare måtte hive meg rett i dusjen. De jeg skulle til å kle av meg skjønte jeg at noe var som det ikke skulle. Øynene beveget seg febrilsk rundt i hele garderoben. Bagen min var ikke der. Hadde jeg hatt den i hånden da jeg kom inn? Jeg måtte atter en gang ut døren og bak i bilen for å sjekke. Hadde jeg lagt den igjen der?

Slukøret, molefonken og ørlittegranne sjokket kom jeg inn igjen. Jeg hadde glemt hele bagen hjemme i gangen. Der stod jeg. Skitten, usminket og ubørstet.


Jeg innså kjapt at noe kjøring hjem etter ting og tang var helt uaktuelt. Jeg bor på andre siden av jordkloden og ville ikke rukket det på noen måte. Jeg måtte bare tåle det. En hel dag uten maskara. 

Jeg kjente litt på det. Aksepterte det nesten før jeg ombestemte meg helt og sendte en melding til en av lærerne som bor kun noen fylker unna. Hun reddet meg med deodorant, maskara og hårbørste. Så om jeg ikke ble helt ren hadde jeg i det minste en artig fortelling å fortelle elevene i løpet av dagen og det MED maskara på. 

Hurra for fine superhelter som stiller opp for hverandre!





onsdag 2. desember 2015

2. desember: Grønn gutt og hjelpende hender

I dag var hele trinnet på VilVite-senteret. 67 knotter med ulike lengder på både armer og bein. Alle disse skulle puttes inn på en bybane og komme seg ut av den på riktig plass.  Jeg spakulerte og kontrollerte om de visse hvor de skulle gå av, samtidig som jeg talte dem igjen og igjen og igjen. Med samme resultat hver gang, heldigvis. Sånt krever at man er påslått. Man kan ikke sitte i en krok og gjespe med så mange unger på skuldrene.

Fra halv ti til ett gikk det i ett. Lek og læring i full vigør. Hele tiden. Da vi var ferdig måtte vi rekke enda en bybane. Det høljet og veldig mange flere enn oss hadde tenkt seg hjem helt samtidig som oss. Vi skviste alle de tusen barna inn på banen og hadde læring i folkeskikk på tapetet oppover mot Lagunen. Etter en stund oppfattet jeg at det hele gikk veldig fint og skuldrene sank i alle fall noen millimeter. Helt til jeg så en temmelig grønn fyr som satt helt stille.

Den grønne gutten var en av dem jeg hadde på skuldrene og jeg prøvde å snakke rolig mens jeg laget tusen skisser i hodet på hvordan jeg skulle få fikset dette. Ville han spy ut over alt? Da tankene kom helt rundt visste jeg at det ikke var så mye jeg kunne gjøre. Jeg kunne selvsagt snakke ham over på andre tanker og håpe på det aller beste. Noe annet ble vanskelig. Jeg hadde ingen plastpose, ingen drikke og ingen mulighet til å forlate banen. Det var like før jeg ba en liten bønn, men før jeg kom så langt skjedde det noe.

En dame reiste seg og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg tittet hennes vei og fikk en pose i hånden. Så åpnet hun sekken sin og fant frem en uåpnet flaske med vann og en pakke med tyggis som hun gav meg. Etter det reiste hun seg (forståelig nok) opp og satte seg på en plass langt vekke fra oss. Jeg fikk aldri takket henne skikkelig, men hun forstod nok veldig godt at hun var til stor hjelp. Heldigvis gikk det hele veldig bra og den grønne gutten fikk sin egen farge tilbake etter en stund. Jeg hadde dessuten fått den gode tingen i julemåneden servert rett i fanget på bybanen og advantskalenderens andre innlegg ble født.

Jeg setter virkelig stor pris på at det finnes mange gode mennesker der ute!

tirsdag 1. desember 2015

1. desember: Oversvømmende juleglede

Nå er den her igjen. Julemåneden. Jeg skjønner ikke helt hvordan denne måneden alltid klarer å være så langt unna og samtidig komme så plutselig? November fløy forbi. Hvordan er det mulig? Jeg lurer litt på om jeg kanskje må forsøke å holde øynene mine litt mer åpen. For jeg føler at hver eneste gang jeg blunker har det gått en dag eller ti. Eller en mnd eller to. Eller det som verre er - ett år eller fire. Tiden går fortere og fortere. Vi skulle i det minste hatt noen bremser man kunne sette på?

I denne julerunden har jeg bestemt meg for å kikke etter ting jeg setter pris på i min verden. Kanskje det kan fungere som en form for bremser?

I dag har jeg øynene mine kikket og ørene mine hørt så mye at tårer har ramlet ut. Ikke vonde tårer, men tårer av lettelse og glede. Tårer for godt vennskap og mennesker som ser meg. Tårer for ting som ordner seg. Etter skrekkelig vonde og vanskelige uker med fortvilelse over vann som har strømmet ned i leiligheten under kan jeg endelig puste helt inn og helt ut igjen. I dag endret alt seg. I dag løste det seg. I dag kan jeg glede meg til mitt helt nye og fine bad jeg får låne nok penger til.

Man blir sliten av å holde pengepust veldig lenge. Skuldrene kryper godt over hodehøyde og nettene brukes til mareritt av uhyggelige dimensjoner.  I natt regner jeg med at jeg får sove. Bedre start på desember kan man vel ikke få?