torsdag 17. mai 2018

Hurra for pausen fra hverdagen!

Mange har store og mange meninger om feiringer av ulike slag. Noen foretrekker å feire høytider i fred og ro. Noen feirer ikke i det hele tatt. Andre tar den helt ut andre veien og feirer med brask og bram, fra morgen til kveld, med uendelig med tradisjoner. 17.mai er et godt eksempel på det. Det fineste med det er at man kan velge helt selv. Du skaper din egen feiring. Du skaper dine egne tradisjoner.




Jeg ligger vel en plass midt på feiringstermometeret. Min tanke er at jeg i alle fall trenger en pause fra hverdagens karusell. Jeg trenger å litt heseblesende vaske leiligheten for at den skal se litt klok ut. Blomster bør i alle fall være tenkt på i blomsterkasser og kjole og sko er ca klar til bruk. På jobb er alle 17.mai-sanger sunget for full hals. Bladene er lysegrønne på trærne og russen kjører bråkende rundt i svære biler.

Når dagen er her, hilser man på alle naboene sine. Man møtes med sløyfer og finklær og hilser. Gratulerer hverandre med dagen. Selv om man kanskje ikke hilser til vanlig. Det gjelder forresten ikke bare naboene. Det gjelder alle. Alle møtes på skoleplasser, i tog, i byen, hos hverandre eller andre plasser det måtte passe seg. Noen i bunader og resten i hva de vil. Flertallet har gjort en innsats for å være en litt mer pyntet utgave av seg selv. De fleste smiler dessuten litt mer enn de vanligvis gjør og hilser på dem man treffer på. 



Det har i alle fall jeg gjort. Jeg har spist is og veivet med flagget. Jeg har hilst og sagt gratulerer med dagen til hauger av mennesker. Bjørk og flagg pynter opp i hjemmet og bonusbarnet har allerede sovnet. Full av innfridde forventninger og pølser og is.

                         Hurra for 17.mai!