søndag 31. august 2014

Høyt hår og bobler i glasset

I går var det duket for storfeiring av to fjonge frøkner som begge fylte 40 i sommer. Jeg har gledet meg lenge. De inviterte til 80-talls-party og da ble tankekvernen aktivert og 80-tallminnene svømte til overflaten etter å ha hvilt seg siden forrige årtusen.

Jeg var ikke så veldig gammel på 80-tallet, men jeg rakk å bli nesten 15 år før det var over. Selv om mote ikke har vært noe interessant for meg husker jeg godt at jeg ønsket meg en ballgenser. Gleden stod i taket da jeg fikk en. Det tok ikke lange tiden før gleden befant seg i en ball på gulvet, dynket i klorin. En søskenkrangel førte til et hevnangrep av utradisjonell art og slettet alle spor av mote i heimen. Jeg hadde aldri Busnel-lue eller sony-walkman av den kule, gule typen. Likevel overlevde jeg perioden med loddefjordpalme og grelle øredobber, med glans.

Det gikk litt hårspray med til luggen.

Konfirmasjonen. Hårfine!

Da vi omsider kom frem til lokalene i går skrek 80-tallet mot oss. Det var mye glam og glitter, rosa og tennissokker. Kreppetangen var flittig brukt av flere og humøret på alle gjestene var upåklagelig.
Overalt lå det effekter fra det spesielle tiåret og minnene strømmet selvsagt på igjen. Musikken ljomet og danseføttene virket på stort sett alle denne kvelden. Pusurdagbok, Peach Canei, kassetter med blyant til spoling og huba buba. Fox og Lillemor. På en kant stod en sminkedukke og på do hang det plakater med fakta om tiåret. Catalinajakker. Sokker utenpå buksene. Jeg tror disse damene hadde fått med seg alt. For en gjeng! For en fest!







Alexis, Blake og Krystle. Kveldens verter og hovedpersoner.





Takk for en fantastisk kveld! 






fredag 29. august 2014

Fredagsfryd!

 
Jeg legger som oftest merke til om dagene er dårlige når jeg våkner. Om dagene er sånn helt passe tenker jeg ikke noe over det. Noen dager er bare bedre enn andre. Klarer man å få DET med seg kan dagene rett og slett bli fantastiske.
 
Da jeg våknet i dag var jeg mer opplagt enn forventet. Jeg var ute av dørene i god tid. Det var lite trafikk og jeg fikk en klem før jeg hadde kommet meg inn dørene på jobb. Da jeg hadde funnet koppen min i skapet var det fremdeles kaffe på kannen. Jeg begynte så smått og ane hvordan det var fatt. Kunne det være slik at denne fredagen er en superfredag?
 
Jeg satt meg ned ved bordet og der lå det en haug med skruer som en kollega har gravd frem til meg. Han har forsøkt veldig å lære meg om stendere med 55 cm mellomrom og hvordan jeg skal få en meget lite samarbeidsvillig hylle til å henge der jeg aller helst vil. Jeg har prøvd så godt jeg kan og henge med. Takknemlig over at han hjelper meg er jeg uansett.
 
Fredagen vokste stadig i gradene.
 
Etter morgenmøtet kom en ny kollega løpende med kreppetang som jeg har tenkt å benytte meg av før 80-tallsfesten jeg skal på i morgen. Jeg ble helt rørt av at hun husket at jeg trengte det og takket og bukket i mente. Ved siden av satt en annen kollega som i går hadde med seg ulike tenger, men dessverre ikke hadde den høyt aktuelle kreppetangen. Jeg smilte til dem begge og forklarte at jeg blir sjarmert av slikt. At de tar seg tiden til å ville hjelpe meg. Til og med å vise at de vil, selv om de ikke engang hadde det jeg behøvde.
 
- Det er jo fordi du setter sånn pris på det. kom det fra den ene.
- Og at du viser det.
 
Og det gjør jeg. Jeg setter sånn pris på det at jeg får klump i halsen. Det jeg setter aller mest pris på er at menneskene rundt meg ser at jeg setter pris på det. Mer skal det ikke til for at jeg blir lykkelig.
 
 
Da elevene med bakoverbøyde nakker hylte av fryd idet lastebilene tutet da de kjørte forbi, ble dagen, om mulig, enda bedre. Alle elevene og begge de voksne gapskarattet på veien til og fra idrettsdagen og gav forhåpentligvis grunnlaget for at flere enn meg får en god helg.

God helg!

Bilde: Lykken er en marihøne på armen til en lykkelig elev!  #skeieskole #idrettsdag #marihøne #lykke
skolemarihønelykke
 

søndag 17. august 2014

Jeg er klar!

I morgen er de der igjen. De nysgjerrige knottene som i løpet av sommeren har blitt lange og brune. De kommer til å være full av historier de vil fortelle. Helst alle og helst samtidig. Noen vil stolt vise frem hvilke tenner som endelig har sluppet taket. Snakke helt samtidig som de med fingrene viser hvor tennene tidligere var og hvor det nå er på vei opp en ny. Noen vil vise sine nye klær mens andre er på jakt etter en klem. Sammen skal vi ut på nye eventyr og lære nye ting. Både dem og jeg.

Jeg håper sommeren har vært fin.  Batteriene mine er i alle fall oppladet. Motivasjonen og inspirasjonen er på plass. Jeg er klar for et nytt skoleår!

Klassebamsen, Fly-Fly har hatt en fin ferie og er også klar!