lørdag 26. januar 2013

Gratulerer, Skyss!

I dag fikk jeg tips om den nye skyssappen der man kan kjøpe billetter på telefonen. Jeg kan ikke si annet enn, GRATULERER! Jeg har i årevis irritert meg over at man ikke kan kjøpe billetter med bankkortet på bussen. Jeg har nemlig aldri kontanter. Det er rimelig kjedelig når man i spranget til bussen, kommer på at man ikke har tatt ut busspenger. Det er nemlig sånn at det bare er derfor jeg tar ut kontanter. Busskontanter. Det hender jeg kjøper et par lodd i et tilfeldig vinlotteri også, men utenom det? Jeg trekker kortet og er i grunnen mest fornøyd med det. Da er pengene der de skal være. Om de IKKE er der de skal være, slipper man i alle fall å SE hvor mange kontanter man egentlig ikke har.

Og, ja. Jeg VET at man kan kjøpe skysskort. Jeg har et slikt et eller annet sted. Greien er at jeg ikke tar bussen så ofte, så kortet har en tendens til å være forduftet når jeg trenger det. 

Så i dag skal jeg prøve det nye systemet for første gang. Genialt! Hurra!




søndag 20. januar 2013

Bambi på isen

I dag våknet jeg igjen til en melding som inneholdt et spørsmål. I dag dreide spørsmålet seg om skøytegåing. Er det noe jeg ikke kan er det akkurat det. For tiden hiver jeg meg ut i akkurat slike ting som jeg ikke er helt trygg på, så svaret på spørsmålet ble i dag igjen ja.

En ting er at man skal stå på isen med to streker som man liksom skal gå på. Den andre tingen er at man også skal gå på vannet. Noe som er fascinerende i seg selv. Det kiler like mye i magen hver eneste gang. Skrekkblandet fryd er vel ordet som dekker det hele. ER det virkelig trygt? Det er dessuten ganske skummelt å skulle stå flere cm opp i luften på disse to strekene som berører bakken. Med kunstløpskøyter blir man så strammet opp rundt anklene at man rett og slett ikke våger å falle. Det gjorde jeg heldigvis ikke heller.


Gøy var det uansett. Greien med at man aldri glemmer gamle kunster tror jeg ikke helt på. Det har seg nemlig sånn at jeg en gang for 100 år siden kunne ta både piruetter og flygeren på kunstløpskøyter. Disse kunstene klarer jeg på ingen måte å gjenskape. Likevel er jeg fornøyd med at jeg fremdeles hiver meg ut i ting jeg ikke kan. Livet blir gøyere av slikt, det er jeg overbevist om!

Jeg var på isfestligheter med min fetter og hans eldste knott. Min fetter kunne fortelle at han forrige helg hadde badet på hytten og har dermed vunnet all heder i forhold til denne ganske uformelle konkurransen vi har i slekten. Han hakket hull på den 15 cm tykke isen og jumpet uti. Jeg er imponert og aldri så lite misunnelig over seieren. Isen måtte han ta bilder av. Jeg har aldri sett lignende. Har du?


 


Is er gøy og fine vinterdager er bra. Ganske fornøyd med skøytegåing OG fjelltur i dag! Tur nummer 2 av 50 i 2013 er unnagjort. Atter en god dag med godt selskap er over.




Spontanferie

Da jeg våknet i dag ville jeg ikke i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle på bilferie. Jeg så for meg en slapp lørdag med serier og boklesning. En dag full av ingenting. Dager fulle av ingenting er nemlig viktige å ha. Sånn ble det på ingen måte.

Det tikket inn en melding på telefonen og før jeg visste ordet av det var jeg plukket opp og på vei til Stord. Bilferier er kjekke. Spesielt når man har kjekt selskap og det har jeg alltid når jeg skal på bilferie til Stord. I dag bestod reiseselskapet av to gode venner og en liten gutt som jeg er skrulletante til. I livet flyr dagene forbi i full fart og tiden til å henge ut med venner har en tendens til å bli for liten. Hva kunne vel da passe bedre enn en spontanferie? At den ikke skulle vare i mer enn ca ti timer, spilte liten rolle.

Høgskolen på Stord var, som det pleier å være, målet for turen. Der befant en haug av Pedagogstudentene seg og dem har jeg i mange år befunnet meg mye sammen med. Å se dem igjen var faktisk ganske rørende. Tiden i PS var strålende og mange av mine nærmeste venner har jeg funnet akkurat der. De ble glad for overraskelsesbesøk og vi fikk klemmer og kaffe i fleng. Til og med en av mine praksisstudenter dukket opp ut av det blå. Hun viste meg gladelig hele musikkavdelingen og vi pratet om løst og fast og alt midt i mellom.

På veien hjem var jeg på slektsbesøk til en annen slekt enn min egen. Det var hyggelig og i grunnen ganske likt mine egne slektsbesøk. Som innleid familiemedlem fikk jeg akkurat samme behandlingen som de andre. Etter kaffe, kake og gode samtaler vendte vi nesene hjemover. En hel horde av mennesker vinket oss farvel og den lange veien hjem kunne starte. Eller kanskje jeg skal si den korte veien? Hva er det som gjør at alle bilturer virker kortere på hjemveien?

En dag fylt av SÅ mange ting og SÅ mange mennesker gjør godt for sjelen. Bilferien er over for denne gang og ennå har jeg en hel dag igjen av helgen!

Hurra!


søndag 13. januar 2013

Jekk deg ned

Jeg har hatt en innholdsrik søndag. Rotet har måttet til dels bøte med livet, en bok er startet på og mitt sinnsyke hekleprosjekt har formert seg aldri så lite. Søndager er fine. De er spesielt fine når solen skinner og man har klart å dra seg ut på tur. I dag har jeg vært på tur helt uten at jeg måtte sparke meg selv over dørkarmen. Det er et ganske stort og velkomment fremskritt. Nå har jeg bestilt fint turvær hele neste helg og satser på å få med meg en knott eller to på utflukt.

Da mørket snek seg innpå var det klart for kirketid. I dag har Korall sunget nyttårskonsert i Fridalen kirke. Men dette har vi helt avsluttet julen og høstsemesteret.  Det vil si at det er siste gang jeg får ha på meg svart strømpebukse og at detaljene vi skal pynte oss med- fra nå av skal være korallfarget. Men andre ord nærmer vår og sommer seg og DET er helt i orden!

På vei til kirken begynte bilen å knirke noe voldsomt. Når man oppdager slike knirkelyder helt plutselig lurer man selvsagt veldig på hva det er som skjer. Jeg, for mitt vedkommende, hadde ikke spesielt lyst til å dø på vei til kirken. Slikt sømmer seg rett og slett ikke. Heldigvis rakk vi frem helt uten at vi på noen som helst måte ble skadet.

Da konserten var ferdig måtte vi nødvendigvis benytte bilen igjen og det var ikke slik at lyden mirakuløst hadde forduftet. Den var der og den måtte gjøres noe med. Av den grunn er vi tre fra Korall som i kveld har vært mekanikere. Vi prøvde alle tre å se hva det var som kunne være galt. Er det en stein? Er det noe som sitter fast?



På et tidspunkt lå vi alle tre på bakken med telefonlommelykter og lo. Vi så ingenting. Skjønte ingenting og innså at dekket måtte av.

Sjefsmekanikeren

Bak i bilen fant vi jekken som da skulle plasseres inn i et tapp under bilen. Noen biler har tapper, noen har hakk og noen har altså spor. Denne hadde tapp. Bilen ble oppsveivet og mutrene løsnet. Dekket ble lirket av og alle inspiserte så godt som lektorer og adjunkter kan klare det. Det skal ikke stå på at vi ikke er løsningsorienterte! Vi fant ut at hjulskiven sin sideskive var blitt bulket inn og laget denne skrekkelige lyden. Denne henger fast i hjulstaget som holder fast hjulet og når hjulet da gikk rundt, skrapte den, eller skapte den en helt skrekkelig lyd.


På andre siden ser den ca sånn ut, helt uten at det hjalp oss på en eneste flekk.

Vi dunket sideskiven  på plass, festet dekket og satte oss spent inn i bilen. Var vi mekanikere hele gjengen? Oh yes! Lyden var borte! Meget fornøyde og full av latter kjørte vi sprell levende hjem fra kirken også.

Nå vet vi hva vi skal falle tilbake på om læreryrket skulle vise seg å ikke være noe for oss!

onsdag 2. januar 2013

Klikket kakemonster

I dag har jeg gjort mange ting jeg ikke pleier. Jeg vet ikke om det er det nye året som gjør det, eller om det er lengden på ferien. Eller muligens et desperat forsøk på å strekke ferien lengst mulig.

Jeg har i alle fall bakt.

Disse kakene er ganske tøffe, og jeg har bestemt meg for at dere skal få vite hvordan man lager dem:

Man tar en helt vanlig sjokoladekakeoppskrift som man bruker til å ha i muffinsformene. I mitt tilfelle brukte jeg bare en langpanneblanding fra Toro.




Man fyller formene halvveis opp og setter dem ca 25 min i ovnen på 180 grader.




Når de er ferdige, skjærer man av toppen- slik at de blir flate og er klar for pynting.



Melis, kokos, vann og blå konditorfarge fikses sammen og smøres på så fint man klarer det.



Så putter man en kjeks i munnen på kaken og gir han eller hun øyner. For at de skal kunne se må man smelte litt sjokolade, putte det på opera mintsene (som øynene er) og vips! De er klare for verden!



Bursdagsbarnet jeg hadde laget dem til ble strålende fornøyd! Han hadde også fått en helt egen kake som han forsynte seg gladelig av. JEG fikk tantetittel og sier meg også meget fornøyd med dagen!




Men det ender ikke der. Jeg har også heklet på denne siste feriedagen. Jeg lurer litt på om jeg har blitt syk?




Da er dagens husmorblogg skrevet. Det var nok den første og siste i dette året ;)