tirsdag 14. oktober 2014

Styggen på ryggen

Jeg får gåsehud når jeg hører sangen "Styggen på ryggen"". OnklP beskriver det glitrende. For dem som kjenner Styggen vet hva OnklP snakker om.

Han er der. Han puster deg i nakken når du minst venter det. Drar deg i nakkehårene og forteller deg at det ikke nytter. Løpet er kjørt. Du får det ikke til. Du er ikke god nok. Glem det. Stemmen blir høyere og høyere og styggen på ryggen kan bli overveldende stor og dominerende.

For dem som kjenner ham godt vet man at han tilsynelatende forsvinner innimellom. Man lærer seg hvordan man skal behandle ham og få ham til å bli svakest mulig. Lenge kan han bare henge der og slenge. I noen tilfeller tror man faktisk at han er borte.  Død og begravet. Man kan til og med le av ham. Plutselig er han der igjen. Som lyn fra klar himmel.

Han roper og skriker og får deg til å miste konsentrasjonen. Han overtar.  Han blir raskt sterk og kniper deg der det gjør vondest. Det er ikke lett å forklare andre. Ganske enkelt fordi man ikke forstår det selv. Ingen vet hvor lenge han kriger eller hvem som er neste offer.

Det aller viktigste jeg vet er at han tar feil. 





torsdag 9. oktober 2014

Nyklekket knott

I dag fikk jeg hilse på det helt nye sleksmedlemmet. Han var blitt nesten tre døgn og hadde allerede vært hjemme i to av dem. En kjempebegeistret storebror møtte meg i døren. Han gispet da han så meg og i dette tilfellet er altså det et positivt tegn. At jeg hadde meg en storebrorgave til ham falt også i god jord hos gutten som plutselig ble veldig stor sammenlignet med lillebroren som endelig har kommet.

Det er noe helt spesielt når man møter slike nye mennesker som man er knyttet tett til selv før de er kommet ut. Det kjennes som om alle cellene i hele kroppen blir myke og varme. Kjærligheten man føler er så fredelig og harmonisk. Jeg ble rent lykkelig. Krysser fingrene for at han blir like begeistret for meg som jeg er for ham!