søndag 12. november 2017

Høydepunktet i året!

Den kanskje viktigste dagen i året er over. I går samlet hele s(l)ekten seg for å feire deg igjen, mamma. Vi snakket ikke så mye om deg denne gangen, det var så mye nytt som hadde skjedd.
Flere nye mennesker har våget seg inn i slekten og de måtte tas godt imot.
En skål på kvelden fikk du selvsagt og jeg vet du dukker ofte opp hos mange av oss som var samlet i går. En av de svarte gamle tantene sa en gang at du var limet i familien, mamma. Og det er du faktisk fremdeles.
Det er i ditt minne vi samler så mye av slekten vi klarer. Hvert eneste år.

Jeg vet du gjerne ville vært med. Hilst på barnebarna dine og på min fine mann fra den andre siden av fjellet. Du ville likt ham. Det vet jeg. Du ville vært stolt av dine barnebarn og også av meg som har våget og flytte langt avgårde. Du ville elsket å høre alle historiene vi delte i går. Jeg har ledd masse, klemt masse, grått litt og kjent på hvor heldig jeg er som har alle disse menneskene å høre sammen med.

Ungene løp rundt. Noen tegnet. Noen hjalp til på kjøkkenet. Noen løste en gåte jeg hadde fått med meg fra jobben. Utlodning gikk av stabelen. God og som alltid alt for mye mat ble satt frem. Vi var samlet og sammen. I alle aldre. Litt utpå kvelden gikk de tørste på dr. Wiesner og brukte mange timer på å drikke seg utørste. For en gjeng! For en familie! Og den er min! Jeg hadde det så kjekt at jeg har glemt å ta bilder Neste år skal hele gjengen på Solstrand.  Jeg gleder meg allerede!

torsdag 2. november 2017

Å ta rotta på november

November er den lengste og tyngste måneden jeg vet om. I morges tok jeg en skjermdump av et dikt jeg ramlet over og viste det til kjæresten.

Det er skrevet av Henrik Nordbrandt og lyder som følgende:

Året har seksten måneder: November, desember, januar, februar, marts, april, maj, juni, juli, august, september, oktober, november, november, november, november.

Akkurat sånn føles det, tenkte jeg.

Og så kom jeg på jobb.

Der var det pyntet med nydelige høstfarger. Det var musikk på anlegget. Det var fine glass og twist til å forsyne seg med. Jeg skjønte absolutt ingenting.


Så oppdaget jeg plakaten.


Jeg har altså da en kollega som i "alle år" som hun sier det har hatt tulletirsdag og tøysetorsdag i hele november. Da skal vi altså tulle litt ekstra, kose oss litt ekstra og gjøre hverandre litt ekstra glade.  


Jeg kjenner at november allerede er litt lettere å leve med. Mulig jeg kan korte året ned betraktelig, samtidig som jeg blir mer og mer begeistret for kollegaene mine. To dager ut i november allerede og det nesten uten at jeg har merket det! Det lover godt for resten av måneden!