onsdag 31. juli 2013

Hiv og hoi!

Jeg savner somrene fra da jeg jeg var liten. Den gangen da vi hoppet i høyet på låven og lekte cowboy og indianere på bøen. Da hele søskenbarngjengen var samlet på ulike måter. Uten twitter og facebook, uten google, instagram og uten mobiler. Vi bare var. Vi hadde ikke noe valg. Skulle man på landet, så skulle man det. Ikke at jeg protesterte. Jeg har alltid elsket familien min. Det gjør jeg forøvrig fremdeles.

Noen ganger får jeg litt den samme følelsen igjen. Som i helgen. Lukten av høy. Bugnende åkrer og mennesker jeg er glad i på en og samme plass. Bålbrenning og unger som løper lekende rundt. På sånne dager er livet bare godt. Når man på toppen av det hele våkner i høyet til en kopp kaffe på "sengen"- er verden fin og voksendommen slettest ikke så ille den heller.


På ettermiddagen ventet Bustebu spent på innhugget av tørste sjørøversøskenbarn som fremdeles vet hvordan man skal leke. Vi ramlet inn porten, en etter en. Pirater i alle former.Sjørøverbarnsøskenbarnfestival med noen innleide deltakere som også hører til i hjertene til flere av oss, var i gang. Været var samarbeidsvillig og piratstemmene ble høyere og høyere utover kvelden. En skattejakt på selveste skattøya hørte selvsagt med. Stemningen var høy og trivselen stor. Dette selv om vi har aldri så mange sosiale medier vi kunne dele det på. Gleder er vel til for å deles? Dessuten hadde vi Instagram på ordentlig. Poraloridkameraer ble flittig brukt og bilder ble ferdig på sekunder. Ikke alle like presentabel for hele verden, men er minner for piratflokken som koste seg ut i de tidlige morgentimer. Med rom, bål og hverandre. 

Jeg gleder meg allerede til neste år. Hvilket tema skal vi ta da? Mexikansk? Troll? Spøkelser? Man får rett og slett bare se. 



Voksendommen ER slettest ikke så ille! Hurra for verdens beste sommer!




mandag 8. juli 2013

Himmelhytte



Hjertet spretter litt ekstra når jeg når denne porten. Erfaringen tilsier at man alltid bruker litt lang tid før man kommer seg så langt. Pakking, kjøring og organisering tar sin tid. Det gjør ingenting. Når man har kommet så langt som dette er man nemlig på vei inn i hyttehimmelen. Og der inne spiller ikke klokken lenger noen rolle. På fredag invaderte vi den himmelske hytten med ønske om pent vær og masse mennesker. Ønskene ble oppfylt.

Det ramlet inn slekt i alle fasonger og gav hytten akkurat det livet den er skapt for å ha rundt seg. En tante hadde med seg selvplukket og selvdyrket salat. Den smakte selvsagt himmelsk. Fiskeopplæring, teltoppsettingskurs og leker i alle varianter strødd over menneskene som jeg er så glad i. Fine samtaler om livet og mimring om dem som ikke lenger er her hører med på sommereventyrdager som dette. På Bustebu er det rom for alle og jeg gleder meg til resten av sommerens aktiviteter som vil innfinne seg på den beste plassen i verden. Jeg er heldig og ville ikke byttet bort s(l)ekten min mot milliarder!





fredag 5. juli 2013

Hyttetur!



Da er det duket for hyttekvalitetstid. Lurer på om hytten har savnet oss like mye som vi har savnet den? Jeg ønsker meg en haug med mennesker og opplett vær. Om menneskene skulle utebli så har vi sikret oss med en gjeng helt på egenhånd. Været kan i grunnen styre på som det vil, men det aller beste er om vi kan brenne bål og filosofere uti natten. Det fungerer absolutt best om noen skrur igjen kranen fra oven.

Jeg aner ikke helt hvordan jeg skal få plass til alle tingene og alle menneskene inni den pittelille røde bilen, men vet fra før av at hun kan være ganske medgjørlig og fleksibel. Faktisk er jeg ganske sikker på at hun gleder seg like mye som oss. En hel helg i naturskjønne og grønne omgivelser gjør godt for urbane maskiner!

Jeg gleder meg. Bustebu, here we come!


 


Fregneflukt



Det regner. Både i går og i dag har jeg brukt ullundertøy på tur og fregnene ser ut til å ha rømt. Tåken, eller det helt sinnsykt lave skydekket gjør at jeg får en klastrofobisk følelse samtidig som alt bare er fuktig og klamt. Det ligner ikke på sommer. Likevel er dette den beste sommeren av de alle. Den finnes ikke verken grå eller trist på en flekk. Inni meg blomstrer alle blomster i verden og solen skinner så veldig at jeg blir helt svimmel. Derfor kan regnet bare ramle ned og temperaturene være så lave de bare gidder. Jeg nyter uansett hvert eneste sekund!