torsdag 31. juli 2014

Du er nær



Du er så nær meg for tiden, mamma. Når jeg tar de første svømmetakene om morgenen på hytten. I det helt blanke vannet som kjennes som fløyel mot kroppen. Da er du der. Det er nesten som jeg ser med dine øyner. At du er meg og at jeg bare er en passasjer. Det varer ikke lenge. Men noen små sekunder om gangen. Er du her og låner litt tid til de øyeblikkene du satte mest pris på?

Var du der i sted da jeg vandret rundt ditt barndomshjem? Var det du som var vinden i bjørkebladene? Jeg synes jeg kjente deg i fingertuppene da jeg plukket rips fra buskene som er minst like gamle som meg. Minnene om bøtter bundet rundt livet og en litt ufrivillig plukking av de røde bærene. Vi unger synes det var kjedelig. Du plukket alltid lenge. Masse. Jeg kunne ønske jeg brukte litt mer tid der mellom ripsbuskene.

Jeg kunne ønske du fikk litt mer tid. Litt mer tid med oss. At vi fikk litt mer tid med deg.

Du er så nær for tiden, mamma. På en god måte. Du er ikke borte. Du blir ikke borte. Du er nær.



fredag 25. juli 2014

Playa del Bustebu



Jeg kunne egentlig ønske at alle kunne høre til en sånn fantastisk plass. Når ulike deler av s(l)ekten renner inn porten på hytten blir jeg lykkelig. Hver dag er fylt med ulike sammensetninger av alle de menneskene jeg setter så høyt. Sammen skaper vi en sommer vi ikke vil glemme. Våren gav oss helg etter helg med fint vær og sommeren har vært like gavmild. Vi har vært sammen. I år er det viktigere enn noen gang. På Playa del Bustebu bedriver man aktiviteter som helt klart kan måle seg med ting som skjer rundt på andre feriesteder. De populære peelingfiskene for eksempel. Vi tenkte ørreten kunne funke like godt som andre fisker. Tydeligvis trenger de litt opplæring så nå har vi opplæring av 15 stykker i slengen. Det går sakte, men innen neste år håper vi at vi får det til! 


På alle store sydensteder har de poolbar. Her på Bustebu har de vannbar. Vannet skal ikke klores så tiden uti er ubegrenset. Sånn ble vannbaren skapt. Vil man ikke opp til baren- kommer baren til deg. Ganske behagelig! 


Den gode utsikten og den vakre solnedgangen trekker kvaliteten på sommerhuset enda mer opp. Når magien også spretter frem vil jeg si det topper hele driten!




På vårt eget ille feriesenter har vi også tilbud om fjellturer. Guidet om man vil. Konkurranseinstinktene i familen er relativt godt utviklet og Skausnøyi blir i år besteget av det ene familiemedlemmet etter det andre.

Bilde: 77/120, 2014. Slektsgang!

Vi har det ikke akkurat vondt her. Etter en liten pause på ca ett døgn, pakker jeg igjen for flere dager i ferieparadiset. I dag er det duket for søskenbarnfestival. Da lemper vi ut alle svarte gamle tanter, onkel og alle barn som ikke er gamle nok til å være med på galskapen. I år er temaet Mexico og jeg gleder meg vilt til å se hvordan søskenbarna har løst utfordringen i år! Sommer er gøy!

Her er et søskenbarn som sjørøver i fjor.  

torsdag 10. juli 2014

Morgenritualer

Det er ganske tidlig på Kanariøyene. Tidlig om man er på ferie i alle fall. Jeg sitter temmelig alene ved bassenget og venter på at de andre fuglene skal stå opp. Rundt meg fikses og vaskes det klart til en ny varm dag full av badeliv og solbading.

Om man skal klare dette badesol-livet må man ha en parasoll. Det er derfor Svensson sitter her og dingler med beina. Leser bok og slapper av. Kan kanskje virke stressende å måtte stå opp tidlig for å kapre en god plass. Det er det ikke. Tiden alene for meg selv om morgenen gjør godt. Om bare en liten stund kommer resten av følget og da er det ikke lenger like lett å konsentrere seg om boken.

Der! Nå er det frokosttid!