tirsdag 26. februar 2013

Fantastisk!

Noen dager er bedre enn andre.

I går viste dagen det absolutt beste av seg selv.

Jeg var alvorlig nervøs på veien til Eikedalen Skisenter. Det var ikke gått mindre enn 24 år siden sist jeg stod på nedoverski. Da vi var fremme var jeg rett og slett kvalm. Likevel visste jeg at dette skulle jeg klare. Jeg VIL stå på ski og da må man nesten bare gjøre det. Selv om man er redd.  Dessuten hadde jeg to hele lektorer som kunne passe meg. De ble enige om å bytte på å ha meg. Følte meg litt som et lite barn og DA passet det fint at første stoppet var barnetrekket!

Jeg ble varsomt plassert i barnebakken. Uten staver. I grunnen fornøyd med at jeg klarte å stå oppreist. Tempoet var ikke akkurat veldig hurtig. Heldigvis var vi der så tidlig at jeg slapp å velte masse barn i opplæringsrundene. Faktisk veltet jeg bare meg selv!

Etter en time med testing fant lektorene ut at jeg var klar for flere utfordringer. Heisen som jeg hadde kvidd meg til var noe av det kjekkeste av alt. Jeg bare nøt utsikten, pustet den friskeste luften lang ned i lungene og følte meg meget levende. Fantastisk!

 

Jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle stå på denne toppen. 
Jeg trodde i alle fall ikke at jeg skulle synes det var kjempegøy å kjøre ned.


Jeg kan ikke huske sist jeg var SÅ glad! Lykkelig fra innerst til ytterst! 
Å gjøre ting man egentlig ikke tør kan anbefales veldig! 

 

Takk for tålmodighet og motivasjon!

 Takk for utfordring og strålende initiativ!
Jeg er LETT med en annen gang!


mandag 18. februar 2013

Jeg savner deg

Den siste gangen jeg pratet med deg var på morsdagen for 14 år siden. Alt var fint da vi ankom morsdagsbesøket. Det tok likevel ikke lang tid før alt var feil. Jeg var sint, frustrert og ustyrtelig lei meg. Helt uten grunn. Jeg forstod ikke hva som skjedde. Alt var galt. Jeg kjente at noe ikke var som det skulle og måtte til slutt forlate selskapet i nærmest hysteri.

På veien hjem stoppet menneskene mine og kjøpte en bamse til meg. Jeg bare gråt.

Da jeg hadde fått roet meg, ringte jeg deg. Vi snakket sammen lenge. Du sa hvor glad du var i meg. Jeg fortalte deg hvor mye du betydde for meg. Det ble en lang samtale. Det var en god samtale. Det ble den siste.

I dag er det 14 år siden du lukket øynene. Utrolig nok. Jeg fatter ikke hvor tiden blir av?

Hvert år på denne dagen, tenker jeg ekstra på deg. Jeg tenker på den rare dagen da jeg følte meg så uvel. Dagen da jeg forklarte lærerne mine at jeg ikke klarte å konsentrere meg. Dagen da jeg tenkte på de jeg kjente engang. De som var borte. Jeg kom frem til at det var fordi jeg var gravid. Liv og død, de store motsetningene i livet. Jeg visste ikke hva som kom.

Da kontordamen kom inn døren sa hun navnet mitt høyt. Jeg snudde meg og utbrøt: "Du må ikke skremme meg på den måten!" Blikket gled forbi den anonyme kontordamen og falt på den ene tanten min. Ved siden av henne stod kusinen min. De var grå i ansiktene sine og jeg visste det allerede da.

Du var borte.




torsdag 14. februar 2013

Knokler og andre pinner

I dag var jeg på butikken og handlet. Ikke så uvanlig og slettest ikke så spennende, men jeg oppdaget noe rart. I min leting etter en vare i en meget ommøblert butikk ramlet jeg over hyllen med Q-tips. Ikke at de har en egen hylle, altså. De befinner seg i en hylle med masse andre greier og det var der jeg ramlet. Eller i alle fall stoppet. Vi manglet nemlig akkurat dette og jeg kikket på de to ulike typene de hadde. I den boksen jeg kjøpte er det 300 bomullspinner. I den andre er det 206.

Jeg syntes det var meget underlig. Hvorfor putter man akkurat 206 slike pinner i en boks? Jeg tenkte på det akkurat så lenge at jeg kom på at det var noe annet i verden det er akkurat 206 av.

I skjelettet til en voksen person er det 206 knokler. I min forfjamselse over at jeg kom på akkurat det midt i butikken- måtte jeg selvsagt google det hele. Resultatet var at jeg hadde helt rett. Det ER 206 knokler i kroppen. Jeg lurte en stund på om det var noen sammenheng? Q-tips og knokler i kroppen?

For de som kan litt om knokler og slikt, er det mulig dere har sett den enda større sammenhengen i det hele. Når vi er nyankommet i denne verden har vi faktisk 300 knokler i kroppen. Etterhvert vokser disse sammen og blir 206.


Det vil altså si at på Rema 1000 selger de bomullspinner i to ulike pakninger som inneholder antall pinner tilsvarende menneskeknokler på både barn og voksne.

Jeg er fremdeles forfjamset!