søndag 15. november 2015

Ingen vet hva morgendagen bringer

I går feiret vi mamma. Det har vi gjort helt uten henne i over ti år. Jeg vet at hun aller helst ville vært med selv, men det er ikke så enkelt når man har reist avgårde til den andre siden. I ånden er hun i aller høyeste grad med og denne tradisjonen samler store deler av s(l)ekten hvert eneste år.

I år startet noen av oss på VilVite. De store ungene hadde det minst like kjekt som de små. Det å boltre seg på en så stor plass med så mange man er glad i er bare helt nydelig. Vi bytter på unger og på voksne og dermed blir alt det stressende fordelt utover på alle og fordufter. Storfamilier er greie sånn. Da deler man på de man har. Alle ungene er alles sine og de voksne er voksne for alle som man behøver være voksen for. Sånt blir det trivsel og trygghet av.

Etter vi hadde fått vite meget mer enn før - dro vi avgårde til en av de svarte gamle tantene. Alle hadde med seg et eller annet å tygge på. Selvsagt veldig gode greier. Alle ble mette og alle var glade. I alle fall nesten alle. Vi hadde en liten knott som synes det var skrekkelig mange mennesker der og en som måtte se seg slått i stolleken. Da ble han ikke spesielt munter. Det aller meste ordnet seg ganske fort heldigvis. Forøvrig ganske artig når 25 stykker i alle aldre hiver seg med på stolleken.

Da alle barn under 25 var dratt hjem vandret vi videre til "Lukket avdeling" På Dr.Wisner. Der var pyntet med flagg og blomster og fikk velkomsttale av sjefen sjøl. Han ble begeistret for hedringen av mamma sitt minne på denne måten og var overbevist om at mamma også ville vært det.  Og det vet vi jo. Mamma hadde elsket denne dagen. Vi skålte for henne og synes alle det er rart at det har gått så mange år. I år ville du blitt 63 år. Jeg har ikke sett deg siden du var 46. Lurer på hvordan du hadde sett ut? Hva du hadde likt aller best å gjøre på? Jeg savner deg fremdeles. Det vil jeg nok alltid gjøre.

Jeg er evig takknemlig for disse fine stundene med familien min. Jeg kjente spesielt på det i går etter å ha våknet opp til blodbadet i Paris. Det er godt å ha mennesker man er glad i rundt seg. Godt å føle så sterkt at jeg er en del av noe. At jeg er viktig for noen som også er viktige for meg. Vi må ta vare på hverandre. Ingen vet hva morgendagen bringer.