Hjertebank

I dag har jeg hatt hjertet i halsen. Det bare hang seg fast der og dunket veldig hardt veldig lenge. Når man blir redd skjer det rare ting alle steder i kroppen. Man blir svett og varm. Jeg ble veldig kvalm og tenkte tusen millioner tanker om ting som man ikke skal tenke på. Akkurat når det stod på, hadde jeg ikke noen å snakke med. Det å være redd helt for seg selv er slitsomt, men da finner man også heldigvis ut at man som oftest fikser det meste. Jeg hadde ingen grunn til å være redd. Da jeg forstod det, ble jeg nesten sint. Så ble jeg veldig trøtt og sov i noen timer. Hjertet ramlet uansett ned igjen og tankene har dreid seg om helt andre ting i verden. I natt får jeg nok sove godt!