torsdag 15. august 2013

Hva skjedde?

I går hadde jeg en spak frøken på tråden. Hun har arvet morens voldsomme tankevirksomhet og i går omhandlet den oppstart av nye ting. Som voldsomtenker kan nemlig de rareste forestillinger dukke opp og verden kan virke meget mer komplisert enn den egentlig er. I dag skulle min lille frøken som nesten akkurat er født, starte på sin vei mot lærerverden. Hvordan det har seg at dette allerede har kommet på trappene vet jeg ikke helt. Jeg sverger på at det ikke er lenge siden jeg trillet henne i barnevogn.

Men sånn er det altså. Mitt eldste frø er plutselig ganske voksen og nå har hun begynt på Høgskolen. Mitt møte med den store studentverden foregikk ganske stille og fortvilet. Ikke visste jeg hvor jeg skulle gjøre av meg og ikke visste jeg hvem jeg skulle snakke med. Forståelsesfull som jeg er- forklarte jeg mitt nyfødte studentbarn at sånn kunne den første tiden være. Beroliget henne med at det er HELT normalt og at det ville gå over etter ganske kort tid.

Da jeg ringte henne etter endt skoledag i dag måtte jeg nesten legge på. Min eldste avlegger kunne nemlig fortelle om en dag fylt av ting som jeg overhodet ikke opplevde på min første dag som student. Hun fortalte om bussturen fra Grieghallen til skolen der alle var så redde. Jeg klarte fint å identifisere meg med det. Da hun flere ganger snakket om en mikrofon i bussen stusset jeg litt. Hvilken mikrofon bablet hun om?

Joda. Min ikke lenger så spake og nervøse datter kunne da fortelle meg at hun hadde snakket i mikrofon til hele bussen og svart på ulike spørsmål som de andre mer bekymrede studentene lurte på. Hun reklamerte samtidig for Hulen og har rukket å få opptil flere mennesker til å melde seg inn i Pedagogstudentene. Jeg ble rett og slett litt paff og forstod igjen at min eldste frøken er noe for seg selv. Nå er jeg HELT sikker på at hun kommer til å elske studentlivet. Jeg er også HELT sikker på at hun får til akkurat det hun bestemmer seg for i livet.



Lykke til, frøken fryd!



               



Jeg bare skjønner ikke hvor tiden ble av?


1 kommentar:

  1. Bare vær stolt. Hun er en skikkelig tøffing. Masse lykke til. Det blir nok noen oppgaver du må hjelpe til med....

    SvarSlett