søndag 4. februar 2018

En helt uvanlig søndag!

Jeg våknet ganske tidlig i dag. Sånn er det når man har blitt oldis og legger seg før tolv i helgene. Plutselig tikket det inn noen meldinger fra den yngste. Hun spurte hvilke planer jeg hadde for dagen. Jeg stusset litt. Hun pleier ikke lure så veldig på hva jeg driver med på søndagene. Likevel forstod jeg ikke hva som var på gang.

Plutselig ringte hun og så jeg måtte være våken fordi hun måtte sånn på do. Jeg skjønte ikke hva hun mente. Var hun en plass der hun trengte at jeg "fulgte" henne på toalettet? En hytte? Utedo? Jeg prøvde å finne noe fornuft i det hele. Det var vanskelig. Helt til hun så jeg måtte åpne døren.

Jeg kvapp skikkelig! Inn døren kom nemlig den yngste avleggeren, kjæresten og en kompis, helt fra Bergen. Jeg hadde ikke engang fått gnidd søvnen ut av øynene og visste ikke helt om jeg fortsatt drømte. 

Forrige uke gråt jeg mine modige tårer av lengsel etter ungene og bestevenninnen min. Jeg har aldri vært så lenge borte fra noen av dem. Da var det godt å få en stor klem av yngste knotten, helt uventet!



Det meget impulsive reisefølget fikk frokost før de dro videre på eventyr. Da jeg sørgmodig vinket farvel, minnet hun meg på at det er ikke SÅ lenge til jeg kommer hjem.  Takk for en pangstart på en nydelig dag! Jeg gleder meg til å se deg igjen i vinterferien!

Her er forøvrig planen jeg hadde! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar