Nervøs

I morgen skal jeg på intervju. Når denne damen skal slike ting, blir hun nervøs. Planlegging ned til minste detalj. HVA skal jeg si, HVORDAN skal jeg si det. Det ender opp som det alltid gjør. Når jeg først kommer til stykket, eller i dette tilfellet intervjuet, sier jeg noe HELT annet enn det som er tenkt. Litt fordi jeg bare er sånn og litt fordi det faktisk er andre enn meg som styrer det hele. Heldigvis så pleier det å fungere. Så da gjenstår det å se om det virker i morgen også.

Ønsker meg selv lykke til!

Lykkelig og TAUS!

I natt fikk jeg ikke sove. På ingen måte. Øynene ville ikke lukke seg. Hjertet sprudlet over av lykke og kroppen ville bare ikke lades. Den var liksom oppladd?

Jeg var nemlig på konsert i går. Allerede FØR konserten var ferdig planlagt, visste jeg at DETTE kom til å bli en opplevelse. Og DER hadde jeg jammen mer rett enn noen gang. Jeg er i utgangspunktet meget imponert over Vokalgruppa TAUS. Jeg har hørt dem flere ganger og har vært like entusiastisk etter hvert møte med de glade frøknene som klinger vakrere enn engler når de åpner munnene sine. De har en utrolig formidlingsevne som overgår det meste av det jeg har sett! De EIER musikken og deler den videre på en fantastisk måte. Det gjorde de på alle måter på Logen i går også.

I går hadde de sunget sammen i 10 år. La oss inderlig håpe at de holder sammen i skrekkelig mange år til. DETTE vil jeg nemlig gjerne høre MASSE av! En 10-årsfest er ingen fest uten gaver. Og FOR noen gaver! Det ene mannebeinet etter det andre entret scenen og tok publikum med storm. 

Chris André Lund ER min absolutte favoritt av alle tenorer i hele verden. Han synger med en slik nerve og tilstedeværelse at det gjør helt vondt langt inn i hjerteroten. Det er det vakreste jeg hører. Han sviktet på INGEN måte som gave fra jubilantene. På INGEN måte.

Helge Jordal kom i sin hvite dress og med sitt vinnende vesen og var en særdeles fin gave, han også. Han ER sangene han synger og bruker HELE kroppen når han fremfører. Trommis, Tor Bjarne Bjelland var trommegaven og virvlet de syngende igjennom hele konserten på strålende vis!

Som publikummer satt jeg i full beundring HELE tiden. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund. Arrangementene var så varierte at de rørte på mange strenger i meg. Jeg gråt, jeg lo, jeg fikk gåsehud, jeg klappet akkurat når jeg følte for det og reiste meg på siste sangen i hodesgrus facsinasjon over hva disse menneskene hadde fått til. Resten av kvelden var jeg bare lykkelig. Lykkelig og høy på musikken.

JA TIL REPRISE!

Helg!

Da jeg kom på jobb i dag måtte jeg gi fra meg gevinsten jeg hadde vunnet forrige fredag. Den hadde lagt i kjøleskapet og ventet på meg helt siden da. I morgen skulle den åpnes, men før den tid innså jeg at jeg hadde glemt å kjøpe NY flaske til lotteriet i dag og måtte resirkulere premien. SUKK. Altså ingen vin på meg i morgen, tenkte jeg.

Jeg skulle henge opp jakken min som viste seg å være LITE villig til akkurat dette. Den ramlet ned flere ganger og jeg kjente jeg ble ganske irritert. Jeg mumlet høyt for meg selv og lurte veldig på om det var SLIK denne dagen skulle behandle meg? Litt overrasket kjente jeg at magefølelsen min ikke var enig. Dagen skulle faktisk ikke være sånn mot meg. En litt vittig følelse, var det. Tre timer senere hadde jeg vunnet begge gevinstene på lotteriet OG blitt innkalt til intervju. Det vil jeg si må være en god fredag! Magefølelsen hadde rett!

Så da blir det muligens jobb og definitivt vin på denne frøkenen i nærmeste fremtid!

Hurra og god helg!