Feig?

Jeg har tenkt på det lenge. Jeg har forsøkt å se det for meg. Forsøkt å forstå følelsene og tankene som har jaget gjennom hodene på menneskene som var der. Jeg klarer det ikke. Det er ikke mulig å forestille seg. Derfor er jeg overrasket over alle disse menneskene som mener og tror og VET så mye om hvordan ting skulle blitt gjort på den grusomme dagen, 22.juli. De kaller Eskil Pedersen feig. De kaller ham uendelig mye mer enn det. De kaller ham en sviker, en egoist, en kriminell og påstår han til og med har forårsaket at flere liv enn nødvendig gikk tapt. Jeg mener: "ER DET NOE GALT MED DERE"? Jeg har kommet frem til at det er det. Jeg gremmes. Det sitter drøssevis med mennesker rundt i dette landet og tror de er og vet så mye bedre enn andre. At DE hadde reddet mann og mus fra skipet de ikke var på. På veien der har de glemt noe vesentlig. Eskil Pedersen og alle de andre som var på Utøya den dagen er alle uskyldige ofre for mannen jeg ikke vil nevne navnet på. Det var han som satte Norge på hodet. Det var han som tok de feile vurderingene. Det var han som skapte frykten. Det var han som drepte. La de andre være i fred. Jeg innrømmer at jeg ikke vet hva jeg hadde gjort den dagen. Så mye har jeg opplevd i mitt liv, at jeg vet at jeg ikke vet hvordan jeg reagerer i ulike krisesituasjoner. Toppen av feighet må være å sitte trygt i hjemmet sitt og kommentere ting de ikke vet noe om.  Jeg blir SÅ sint!