16. mai for 18 år siden. Jeg var akkurat fylt 19 år. Den eldste avleggeren var en uke og en dag fra ett år og klatret og krøp høyt og lavt. Alle vennene mine skulle på fester i alle varienter og jeg kjente maurene krype rundt i hele kroppen. Rastløsheten var umenneskelig, men barnevakt var ikke å oppdrive. Jeg ville ikke ha det heller. Selv om det var det eneste jeg ville ha. Jeg slo meg på ingen måte til ro med det, men kvelden gikk og leggetiden på krapylet nærmet seg. Jeg bar henne inn på badet, fikset henne pysjamasferdig og var på vei til å legge henne da hun tok sine første skritt. Sine første elleve skritt. Fremdeles husker jeg hvor glad jeg var for at jeg ikke var noen annen plass enn akkurat der.
Uansett.
I dag har jeg kjørt min russefrøken rundt i verden. I hennes verden skal alle på fester i alle varianter og dagen i dag ER den kjekkeste av de alle. Hun kjenner ingen som ikke har planer og er lykkelig både utenpå og inni. Hun er sånn 18-åringer skal være. Selv om dagen min for 18 år siden ble fin nettopp fordi denne frøkenen tok sine første skritt, er jeg glad hun bare skal passe på sine egne i dag. Bestemor er jeg nemlig IKKE klar for å bli!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar