Hoppende glad spratt jeg inn til elevene mine og fortalt at jeg hadde vunnet budrunden. De jublet sammen med meg og mente jeg så så glad ut at det så ut som om jeg skulle gråte. De hadde helt rett. Tårene kunne faktisk ikke stoppes. Så sånn ble det. Gråtende av glede sendte jeg dem hjem.
De siste månedene har vært kaospreget. Ingen jobb i sikte. Ingen klaff på alle de millionene med budrunder jeg har deltatt i. Ingen plass å bo etter august. Etterhvert som tiden gikk, fant jeg ut at man KAN leve selv om man ikke har alt på plass også. Merkelig nok ordnet alt seg når jeg først slappet av med det hele.
På seks dager har jeg fått jobb OG blitt huseier. I dag leverte jeg bilen på verksted og bilfiksemannen sa det IKKE ville bli dyrt. Om tre dager er det ferie og om fem dager er jeg i SPANIA! KAN det bli bedre?
HUUUUURRRRAAAAAAAAAAAAAA!
For et fantastisk blogginnlegg å lese! Åååå!
SvarSlettFor ordens skyld må jeg bare si at Lektor Lund har sagt akkurat det at jeg må slappe av for at ting skal gå min vei. Han og andre jeg er glad i. Det har likevel vært vrient å leve i den troen. Når jeg først likevel klarte det, viste det seg at det var rett! Så dermed hadde Lektoren rett IGJEN!
SvarSlettAlt ordner seg for gode mennesker!
SvarSlettGratulerer! Deilig å grine av glede :)
Fortjent ukesstatus på deg, Christina!