torsdag 4. september 2014

Mellom barken og veden

Jeg har lenge lurt på om jeg egentlig holder på å bli sprø. I sene kveldstimer dukker nemlig vedgnagerne opp og får ørene mine til å spisse seg. Lyden har vært litt vag, men likevel så tydelig at jeg har vært sikker på at det var noen inni haugen av ved. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hvordan det låter. Det ligner en slags knasing og er så høy at om alt er stille og jeg sitter i sofaen to meter unna - hører jeg det.



Akkurat denne veden har jeg "kjent" siden den stod høyreist og raget i skogen. Jeg var med på at den ble sagd ned med motorsag. Jeg har selv kastet stokkene utfor et berg og nedover en bakkeside. Nede samlet jeg alle de avkuttede delene sammen og drog dem inn på låven der de ventet seg mer oppkutting i passelig store biter. Etter de var delt i akkurat så store stykker som de skulle stablet jeg dem tett og trygt sammen. De skulle få hvile seg til de var tørre nok til å varme opp hus og stuer. Jeg synes det var en fin ting å være med på. Kan det hende at veden ikke var enig? Drømmer småbitene fremdeles om vind i håret og regn som pisker mot barken?

Ikke vet jeg.

De literne med ved jeg fikk hjem er nå knusktørre og har i hele den fine sommeren bare vært til pryd for øyet. For øret, derimot, har de vært skumle. Flere ganger har jeg dunket i veden. Løftet på kubbene og ropt etter de mikroskopiske dingsene jeg har sett for meg. Jeg har følt meg tilnærmet helgal og har definitivt snakket mer med veden enn jeg har gjort med plantene i dette huset.


I dag var det nok. Jeg dro frem kubbe etter kubbe og saumfarte dem. Alle som en. Til slutt fant jeg noe som i alle fall kan ha blitt skapt av små krapyl. Først når den dukket opp snakket jeg med min gode venn Google. Han hadde som vanlig svaret og kunne fortelle at lyder i veden var meget vanlig. Det er ingen verdens ting man kan gjøre. Ordlyden avslører for meg at spørsmålet om hva som kan gjøres har blitt stilt mer enn en gang. Jeg liker avslutningen: "Hvis det er slik at dette allikevel plager deg, så må du flytte veden ut, eller brenne den opp." Jeg for min del er mest fornøyd med at jeg sannsynligvis er helt normal og i alle fall ikke hallusinerer i stuen min når roen senker seg!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar