Livet starter der komfortsonen slutter

I dag har jeg hatt en strålende dag. Den startet rimelig tidlig på en sommerferiemorgen, men det var virkelig verdt det. De store sommertemperaturene glimrer stadig med sitt fravær. Det spiller liten rolle når fjellturer skal vandres. Det er faktisk godt med litt nordavind på veien! 

                                        

Det var tidlig da klokken ringte. Jeg var raskt i gang med det jeg måtte ha klart før den lille røde kunne rulle avgårde. Med smurt matpakke og vann til dagen, treningsklærne på og skoene på beina fraktet den meg til møtestedet jeg skulle være klokken åtte. En kollega plukket meg opp og fem over åtte var miniferien et startet kapittel. Med glitrende selskap og solen på himmelen.

Miniferier inneholder gjerne ferge og denne ferien var ikke noe unntak. Inkludert obligatorisk kaffe på morgenkvisten. Det skulle vise seg at damen bak disken sikkert også hadde behøvd en helt egen kopp. Lengre nedovermunn er det lenge siden jeg har sett! På ferier tåler man slikt langt bedre enn til hverdags, heldigvis. Den sure fergedamen fikk seile i sin egen sjø mens praten og latteren satt løst hos oss andre. 

Vel over på andre siden ble vi møtt av enda en kollega som viste oss veien til gjestfriheten og turen vi skulle på. Turen til Hovlandsnuten 727 moh var en fantastisk tur. Vi har pratet og svettet om kapp. Noen steder var det så bratt at svimmelheten tok overhånd. Da var det godt med en dreven sjel som vet akkurat hva jeg trenger for å sette føttene dit de skal. Uten å miste helt hodet kom jeg meg opp på toppen.

 

På den luneste og mest fryktinngytende plassen rastet vi. Høydeskrekk er skumle saker! Jeg befant meg langt utenfor komfortsonen, men satt ganske langt ute på kanten likevel. Jeg leste en plass i dag at livet starter der komfortsonen slutter. Om det er riktig har jeg definitivt holdt på med litt gjenoppliving av meg selv i dag. 

En marihøne fant oss!

Da turen var ferdig var ferien langt fra det. Vi har blitt vist rundt på de vakreste plasser og vist de vakreste ting. Etter sightseeing rundt nesten hele Tysnes ble vi invitert på middag. I flere timer har vi pratet om løst og fast. Om gamledager og om nye tider. Gjestene fikk sitte med den beste utsikten og har sittet vendt ut mot havet. Jeg ble reint månebedotten. Spesielt ble jeg det da vi diskuterte sauehold. 

Vakkert på Haaheim gaard.

Visste dere at de kreative sauene som tenker utenfor boksen er de første som blir slaktet? Søyen som lister seg over feristen  med ungene på slep. De som gjentatte ganger stikker av. De som ikke oppfører seg. De som prøver å gjøre noe annet enn å følge flokken. De må rett og slett bøte med livet. Slikt vil man ikke ha noe av. Sånne gener vil man ikke føre videre i nye generasjoner. Er det derfor det heter dum som en sau? De som faktisk har litt intelligens blir luket ut?

Jeg er glad jeg er et menneske som verken følger bjøllesauen eller må bøte med livet om jeg har noen kreative utbrudd. At jeg tydeligvis har drevet HLR på meg selv i dag viser at jeg på vei i stikk motsatt retning. Takk for en fantastisk dag!