I litt over en uke har jeg hatt mitt yngste frø på besøk. Jeg hadde verken vannet eller stelt dette frøet helt siden jul og gleden var stor da de bestilte flybillettene kunne benyttes. Med innvilget digital hjemmeundervisning og min egne vinterferie ble dette gode greier.
Været var muligens ikke helt på vår side sånn i starten, men det var heller ikke så viktig i det store og det hele. Vi har klart oss helt fint uten strålende vær.
Jeg elsker å ha avleggere på besøk. Denne gangen riktignok bare en av dem, men dog. Kvalitetøyeblikkene har stått i kø og skal heldigvis gjøre det i opptil flere dager fremdels.
Akkurat nå er min mann og øvekjører med frøet. Det hører med når hun er på besøk. Middagslaging hører også med når hun er her. Hver eneste dag har hun disket opp med ulike retter. Alt fra tik tok-pasta til hjemmelaget suppe står på menyen. I dag var det mexikansk gryte med hjemmelagde pitabrød og salat.
Da hun styrte på med kjevling av pitabrødene kom jeg på et ordentlig gammelt minne. For omtrent 40 år siden laget mamma sånne pitabrød. Jeg må ærlig innrømme at jeg verken har laget det eller har sett det bli laget siden.
Jeg husker mamma ropte på meg og ba meg komme på kjøkkenet med én gang. Det var nemlig noe jeg måtte se. Hun trakk bort det rød og hvit-rutete kjøkkenhåndkle foran glasset i den gamle komfyren og der fikk jeg se magien. Pitabrød som blåste seg opp som ballonger.
I dag fikk jeg oppleve det igjen! Det var like kult som for 40 år siden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar